Utgivelsen: 
Salvador (1986)
Lives in the balance.
Den tarvelig fotografen Richard Boyle (James Woods) sliter med det meste. Han er blakk, konen reiser fra han med sønnen, og ingen vil ansette ham som fotograf. Med egne penger og kameraten Dr. Rock (James Belushi) reiser han til El Salvador i håp om å tjene noen kroner på bildene han tar. Boyle, og slett ikke Dr. Rock, er klar over hva de møter når de kommer til El Salvador. Den politiske situasjonen er ekstremt betent, og midt oppi dette har Boyle en tidligere elskerinne, Maria og hennes to barn.
I 1980 gjorde bøndene (Sandinistene) i El Salvador opprør mot det mektige militærstyret i landet, de flyktet opp i fjellene og planla og styrte sin geriljakrig derfra. USA finansierte militæret i landet, og for å legitimere dette kalte de bøndene for kommunistiske revolusjonære. På denne tiden var USA fortsatt i sin paranoide fase, de så kommunister overalt, og det faktum at de militære bortførte og drepte 75 000 mennesker var underordnet. Kommunistene skulle ikke komme til makten i USAs naboland for enhver pris. I dette tilfellet var prisen menn, kvinner og barn i El Salvador. En pris den nyvalgte president Ronald Reagan tydeligvis var villig til å betale.
Da fire amerikanske hjelpearbeidere, tre av dem nonner, blir voldtatt og drept stopper den amerikanske ambassadøren all militær hjelp til El Salvadors tropper, noe som åpner et vindu for geriljaen. De starter en offensiv som leder til klimakset i filmen, nemlig slaget i Santa Ana, der enda flere uskyldige blir drept. Ambassadøren starter igjen CIAs forsyninger til troppene, og geriljaen blir knust. Drapet på de fire kvinnene ble ”etterforsket” av myndighetene, men ambassadøren nekter å lyve om hva som hendte. De fire ble myrdet av USA støttede tropper, noe som USA ville dekke over for enhver pris. Ambassadøren ble senere sparket.
Det er dette som er bakgrunnen for Oliver Stones mektige manus, som han skrev i samarbeid med den virkelige Richard Boyle. Boyle selv klorer seg fast til tilværelsen og utgjør en virkelig interessant del av filmen, hans slit med sitt eget liv gjør hele opplevelsen mer troverdighet. Hans møte med problemene i El Salvador, og ikke minst den løsslupne livsførselen hans, med dop, horer og sprit på menyen gir hele filmen et mye mer realistisk preg. En stor kontrast til situasjonen i landet.
Det er ypperlige skuespillere i alle roller, ned til den minste statist. Alle virker rett i rollene sine. Georges Delerues musikk er inspirert av alt fra Bernard Hermann til panfløytetonene fra Andesfjellene, og setter en ypperlig og troverdig stemning på hele filmen.
Krigsscene er nærmest dokumentariske med Oliver Stones håndholdte kamera, som senere ble et varemerke for mannen. Farger og lys gjør at du nesten lukter og føler de svette kroppene som veksler mellom El Salvadors natteliv og de eksplosive krigssituasjonene. Mexico fungerer som El Salvador, og landskapet er nydelig.
Etter mitt syn er dette en av Oliver Stones aller beste filmer. Han hadde bare to grøssere på samvittigheten før dette som regissør. Som manusforfatter derimot hadde han gjort både Scarface og Midnight Express. I Salvador har han et minimalt budsjett, skuespillere som krangler, en fotograf som holdt filmruller som gisler til han ble betalt. En av rådgiverne på filmen ble faktisk drept da han var i El Salvador på research. I tillegg så hatet James Woods den virkelige Richard Boyle som var med som medforfatter. En gang under innspillingen stakk rett og slett Woods av, til Oliver Stones store frustrasjon. Men det er ofte under slike forutsetninger at store filmer dukker opp. Salvador hadde en trang fødsel, den floppet på kinoene, men likevel fikk den to Oscar-nominasjoner (hovedrolle og orginalmanus) og året etter gjorde Stone stor suksess med Vietnam-filmen Platoon, noe som igjen gjorde at Salvador fikk en oppsving.
Oliver Stone har berørt politiske temaer i mange av sine filmer, mannen er ikke redd for å provosere. Filmer som Født 4. Juli, Platoon og ikke minst Salvador tar opp krigens helvete, og menneskers reaksjoner i ekstreme situasjoner - Salvador gjør dette best av alle hans filmer. Det er en utrolig sterk krig Stone skildrer, militærstyrkene viser ingen nåde mot innbyggerne i landet, går man ut uten papirer blir man skutt.
James Woods spiller bedre enn noen gang og filmen har et røft visuelt uttrykk som virkelig sparker USA i baken. Noe de fortsatt har behov for.
Teknisk
Bilde er presentert i 16:9 fullskjerm, og er stort sett bra. Oliver Stone forteller i kommentarsporet at han er overrasket over kvaliteten med tanke på hvor kornete originalfilmer var. Hvis han er fornøyd så er jeg fornøyd, men bildet er litt kornete i store naturbilder, og skumringsbilder. Men nærbilder av ansikt er meget bra. Lyden er i Dolby Digital 5.1 og er helt akseptabelt med tanke på filmens alder.
Av bonusmateriale har vi først et kommentarspor av Oliver Stone der han forteller om forskjellige aspekter både av innspillingen, problemene med Woods og Boyle, problemer med sensuren under redigeringen og ikke minst om sitt engasjement i den politiske konflikten i Mellom-Amerika. Interessant, men han tar lange pauser.
Dokumentarfilmen Dødens Dal på litt over én time er det som gjør denne utgivelsen virkelig interessant. Her forteller Oliver Stone, James Woods, James Belushi, Richard Boyle og ikke minst den virkelige ambassadøren i El Salvador, han har gått over til andre siden, og nøler ikke med å henge ut USA sin rolle i denne konflikten. En veldig god dokumentarfilm, en av de aller beste jeg har sett som bakomfilm, med mange morsomme og spennende detaljer om innspillingen og tilblivelsen av manuset.
Noen slettede og utvidede scener er det også gjort plass til, men disse tilfører minimalt. Enda flere faktisk sensurerte scener finnes i dokumentarfilmen. I tillegg er det et fotogalleri og en trailer. Samleheftet som SF Norge skryter av at skal være med i filmen, er fraværende. Jeg regner med at dette er feil.
Dette er en sterk film som hører hjemme i enhver filmsamlers hylle.
blog comments powered by Disqus