Utgivelsen: 
South Park - Sesong 9 (2005)
Skjemmet av rutinearbeid
I sin niende sesong begynner det å gå farlig på rutine. Flere av episodene viser tegn til geni, men helheten trekkes ned av flere middelmådige fremstøt.
Det er nå rimelig klart hvor Trey Parker og Matt Stone står, selv om det er forbannet vanskelig å sette dem i bås. Jeg er så frekk at jeg sier at de er politisk korrekte på en veldig politisk ukorrekt måte. De har ingen egentlige hemninger, og jo høyere målet for satiren er plassert i samfunnet, jo hardere og råere kan de sparke. Så en Jomfru Maria som blør fra rektum er helt innenfor det man kan forvente fra duoen.
Det som er verre i denne sesongen er at de har lagt seg på en vanemessig udisiplinert måte å jobbe på. Alt skjer i siste liten, dels under påskudd av å kunne være aktuelle. De melder selv om slitsomme seanser der det meste mangler få dager før sending, men etter så mange år har de blitt trygge på at de alltid kan redde seg i land. Det gjør de, men sant å si er det nokså vågalt å stole på at komediens muse skal komme til dem hver uke når de overlater så lite tidsvindu til den.
Derfor skjemmes sesongen av "Mr Garrison's Fancy New Vagina", der råheter og smakløsheter avløser hverandre, "The Losing Edge", en episode som skal gjøre narr av hvor kjedelig baseball er, men ender med å bli kjedelig selv og ærlig talt synes jeg den (i USA, iallfall) veldig omdiskuterte episoden "Trapped in the Closet", der de dissekerer scientelogi-kirken, er poengfattig og repeterende. Joda, det var et morsomt og slemt påfunn at Tom Cruise låste seg inn i Stans skap og nekter å komme ut. Men "come out of the closet, Tom" var bare morsomt å høre de første fem-seks gangene.
Da var det mye mer humor å finne i den praktfulle "Die Hippe Die" der Cartman er skadedyrutrydder med hippier som spesialitet, det hemningsløse tullet i "The Death of Eric Cartman" og satiren topper seg med "Two Days Before The Day After Tomorrow" som parodierer den dumme filmen ved nesten samme navn og det moteriktige miljøhysteriet og på en nærmest respektfull måte gjør narr av presse- og publikumsresponsen etter tragedien i New Orleans.
"Bloody Mary"-episoden var designet for å provosere katolikkene, men jeg synes de gjorde en langt bedre jobb med den uventede harselasen over Anonyme Alkoholikere, en organisasjon jeg trodde var hevet over kritikk.
Mye å hente også i denne sesongen altså, men middelmådige rutineepisoder trekker ned.
Teknisk
Enkelt, skarpt og pent, men knapt noe som trenger å være skarpt og pent. Lyden fungerer bra i DD 2.0, men de mange lydeffektene kunne gjort bruk av 5.1. Som vanlig er bonusstoffet begrenset til mini-kommentarer ved Stone og Parker, og de er eminente på alle episoder. Unntatt nettopp scientologi-episoden, og de innrømmer til og med at de er lei av å snakke om den episoden. Litt vel arrogant overfor de som kjøper dette settet.
blog comments powered by Disqus