Utgivelsen: 
Adaptation (2001)
Under Pressure
Siden tidenes morgen har kortfilmen vært ansett som et springbrett til langfilmuniverset. Nå om da'n har musikkvideoen også blitt et viktig rekrutteringsmedium for Hollywood og dess like. Eksemplene er mange på regissører som startet karrieren med musikkvideo, og siden tatt steget opp i kinoformatet: Michel Gondry, Tim Pope, Jonas Åkerlund, Jonathan Glazer, og Spike Jonze er etablerte navn for MTV-generasjonen, og nå har hele gjengen havnet i Oscar-divisjonen med varierende hell. Den som har greid forvandlingen best er uten tvil min helt Spike Jonze.
Enten du vet det eller ei, så har du helt sikkert lagt merke til musikkvideoer som er signert Jonze. Hans skrudde historiefortelling og visuelle fiksfakseri kan sees i blant annet Sabotage (Beastie Boys), It's Oh So Quiet (Björk), Weapon Of Choice (Fatboy Slim) og Da Funk (Daft Punk). Med mindre du befant deg på en annen planet i tidsrommet rundt 1999 har du også fått med deg Jonze' debutfilm Being John Malkovich. Når Jonze ikler seg langfilmformatet er han ikke alene, både Being John Malkovich og Adaptation er resultat av et tett samarbeid med manusforfatter Charlie Kaufman.
Ut i fra filmtittelen skjønner man at manusforfatter Kaufman spiller en særdeles viktig rolle i denne filmen (Adaptation = bearbeiding, tilrettelegging av for eksempel en bok til et filmmanus). I tillegg til å være manusforfatter er også Kaufman en av hovedpersonene i filmen spilt av Nicholas Cage. Når Cage attpå til har en dobbeltrolle i filmen hvor han spiller Charlies tvillingbror Donald, skjønner du at dette er uortodokse og forvirrende saker.
La meg gjøre et forsøk på å oppsummere: Charlie Kaufman skal skrive et filmmanus basert på boken The Orchid Thief av Susan Orlean (Meryl Streep), men som alltid sliter han kolossalt. Han vikler seg stadig dypere inn i sin egen tristesse over manglende kjærlighetsliv, sosial analfabetisme og en usunn kropp. Samtidig følger vi Susan Orleans arbeid med å forfatte boken og hennes inngående research rundt bokens hovedperson, John Larouche (Chris Cooper), tre år tidligere. Sakte, men sikkert vikler Orlean seg inn i egen misnøye med ekteskapet og manglende lidenskap i livet. Donald Kaufman er den eneste i historien som har positive ting på gang. Mens han bor hjemme hos Charlie inspireres han til å prøve seg som manusforfatter. Den blodige og spektakulære thrilleren er hans sjanger, og Donald gyver løs på en håpløs historie som svømmer over av logiske brister. Til Charlies store fortvilelse får Donald napp både hos Hollywood og damene når han selv, den store kunstneren, sliter som verst med sitt manus.
Med kniven på strupen fra Hollywood-agenten, skriver Charlie seg selv inn i The Orchid Thief-manuset og gjør om hele historien til å omhandle sin kamp med Orleans bok (som verken har en historie eller er særlig godt skrevet). I et desperat forsøk på å finne en løsning for manuset ber han Donald om hjelp. Ikke uventet får akkurat det sjakktrekket fatale konsekvenser for alle de involverte.
Adaptation er i bunn og grunn en film om to ganske kjedelige temaer (i hvert fall på film): manusskriving og blomster. Men med Kaufmans intelligente bearbeiding og Jonze' unike fortellerstil, blir dette en film med nerve og masse humor. Skuespillerne er strålende, med Cage i spissen som den utleverende Charlie og den selvsikre tomskallen Donald. Den gamle matting-teknikken oppjusteres og filmen faller aldri i de mange dobbeltrollefellene (som halvpartene av alle filmene til Eddie Murphy gjør :-) Meryl Streep gjør en flott innsats som den skjøre Orlean og Chris Cooper spiller Larouche med Oscar-vinnende bravur. Det er dog Kaufmans manus som står i sentrum og som løfter filmen over alt annet som Hollywood byr på for tiden.
Jonze er mindre synlig i Adaptation sammenliknet med Being John Malkovich. Mens Malkovich hadde en skitten estetikk som skilte seg fra annen film på den tida, er Adaptation visuelt sett mer strømlinjeformet og følger Hollywood-filmens konvensjoner. Handlingen drives stort sett frem av voice-over og dialogscener, samt Charlie Kaufman som snakker til seg selv i diktafon. På sett og vis er første halvdel av filmen en ikke-film, hvor det er lite samhandling mellom karakterene og ingen egentlige konflikter (utenom i hodet til Charlie). På mesterlig vis syr Kaufman og Jonze sammen alle de løse trådene mot slutten av filmen slik at klimaks nås.
For fans av Jonze og Kaufman er Adaptation et must, fullstappet av drepende kommentarer og populærkulturelle referanser. Dersom du har problemer med å følge plottet i Hotel Cesar er nok ikke dette filmen for deg, men hvis du er ute etter å gi DVD-samlingen nytt blod er Adaptation en nødvendighet.
Teknisk
Når det gjelder de tekniske finessene er overføringen til DVD flott utført og formidler Jonze' håndverk på ypperlig vis. Bildene er sylskarpe og bildekvaliteten bevarer varmen fra sumpscenene og den grå håpløsheten i scenene hvor Charlie sliter over skrivemaskinen. Lyden er i Dolby Digital 5.1 og 2.0 surround og hver eneste detalj er hørbar. Sumpscenene mot slutten er særlig imponerende i så måte.
Med en så kompleks film skulle man tro at produsentene ville prøve å gi DVD-utgivelsen et snev av samme tyngde, men det er dessverre ikke tilfelle med Adaptation. Her får du minste mål av nødvendigheter når det kommer til dagens DVD-utgivelser: Menyer, scenevalg, linker til relaterte websider og trailer. That's it. Skuffende.
blog comments powered by Disqus