Summer Of Sam (1999)

'There are 8.000.000 stories in the naked city, and this was one of them.'

Karakter:

Filmen utspiller seg i New York sommeren 1977, den varmeste sommeren i manns minne. New Yorks oppmerksomhet ble denne sommeren etterhvert rettet mot "Son of Sam", en morder som drepte unge par på "lover's lane". "Summer of Sam" dreier seg imidlertid ikke primært om "Son of Sam", men om Vinny (John Leguizamo) og menneskene rundt ham.

Vinny jobber i en frisørsalong i Bronx, hvor både salongens eier og kunder får nyte godt av mer enn Vinnys frisørferdigheter. Kona til Vinny, Dionna (Mira Sorvino), aner at mannen bedrar henne, men prøver i det lengste å fornekte det. En kveld mens han er opptatt med sine utenomekteskapelige aktiviteter, ser Vinny "Son of Sam", og når han senere også får se kveldens ofre, og forstår hvor nær han selv var å bli drept, vippes han av pinnen.

Neste dag dukker Ritchie (Adrien Brody) opp i nabolaget igjen etter å ha bodd en tid på Manhattan. Han er blitt en wannebe punker, noe gutta i gata - de med nesten like stor intelligens som skonummer - ikke setter særlig pris på. I dette nærmest karikerte italiensk-amerikanske miljøet er det ikke videre populært å være annerledes. Men det er mer enn utseendet til Ritchie som gjør at han stikker seg ut. På Manhattan lever han et liv som vennen fra Bronx ikke kjenner til - han tjener til livets opphold som danser og prostituert på homoklubben "Man's world".

Etter hvert som sommeren går, og "Son of Sam" gir flere stevnemøter en brå og uventet slutt, hyper media opp stemningen mer og mer. Når det av den lokale mafiabossen utloves en dusør til de som kan hjelpe politiet med å få tatt massemorderen, utnevner gutta i gata seg selv til lovens håndhevere. Med den intellektuelle kapasitet disse gutta besitter, sier det seg selv at ting må bære galt av sted. Samtidig får mediahypen Vinny til å bli mer og mer ustabil, noe som ikke akkurat hjelper forholdet hans til kona Dionna.

Spike Lee (Malcolm X, Do the right thing) har denne gangen tatt utgangspunkt i en faktisk hendelse. "Son of Sam," eller David Berkowitz som han egentlig heter, soner nå en straff på over 350 år for mordene på seks unge mennesker sommeren 1977. Den virkelige historien er fascinerende, og dette kunne ha blitt en stor film. Lee gjør en rekke ting veldig bra, han bruker blant annet musikken i filmen på en fremragende måte, både til å forsterke stemninger, men også til å være med å fortelle historien. Et av filmens store høydepunkter er når han bruker hele The Who's "Baba O'Riley". Det er ikke alltid like lett å få med seg teksten i sangene, så jeg kan anbefale å se filmen med teksting. Ellers kan man gå glipp av flere - tildels svært gode - poenger.

Lee skyter også ved flere anledninger lange sekvenser i en tagning. Den første og kanskje beste av disse sekvensene kommer tidlig i filmen når vi møter Vinny og Dionna for første gang. I én tagning følger vi dem fra de kommer kjørende til diskoteket og til de står på dansegulvet - veldig bra. Når Sorvino og Leguizamo i tillegg kan danse, blir denne scenen en fryd for øyet. Filmen styrkes i det hele tatt av flere solide skuespillerprestasjoner, og de beste av disse står Leguizamo og Brody for.

Utgivelsen trekker dessverre ikke opp helhetsinntrykket. Selv om både bilde- (1.85:1 format) og lydkvaliteten (Dolby digital 5.1) er tilfredsstillende, burde Touchstone ha gjort mer ut av denne DVDen. Når filmen tar utgangspunkt i en sann hendelse, forventer man mer informasjon om hva som egentlig hendte i New York i 77. Det eneste bonusmaterialet som ligger på platen er en trailer, som jeg synes gir et heller dårlig inntrykk av hvordan filmen egentlig er.

Hadde "Summer of Sam" vært klippet noe mer, ville nok resultatet blitt noe bedre. Enkelte scener passer rett og slett ikke inn, og hadde vi sluppet å se noe særlig til massemorderen selv, kunne dette blitt bra - virkelig bra. For det er nemlig mye godt filmhåndverk i denne filmen. Klarer du å ignorere kuttene med "Son of Sam" har du 142 gode film-minutter å se fram til.

blog comments powered by Disqus

 


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Nick Moss - Privileged (2010)

Nick Moss - Privileged

Nick Moss fornyer seg selv som bluesrocker, til glede for enkelte, til sorg for meg.

Rusko - O.M.G.!

En sjanger som trenger litt kvalitative motpoler etter å ha funnet veien til godterireklamen på norske TV skjermer.

Attentat - Attentat Är Best

Attentat har alltid levert varene, og du verden det er godt å høre disse låtene på nytt.