Utgivelsen: 
Red Sonja (1985)
Conan eller Kalidor?
Feilslått på alle måter, men fortsatt meget underholdene. I det minste for oss som minnes denne fra våre yngre dager.
Arnold Schwarzenegger hadde blitt en verdensomspennende superstjerne etter to Conan-filmer og Terminator (1984), så at han tok vegen til Italia for å spille inn Red Sonja i 1985 var en liten overraskelse for flere enn bare filmteamet. Etter de to Conan-filmene var ikke den Conanske historien den store overraskelsen, men heller det at Arnold i teorien skulle inneha en birolle. Nemlig som Red Sonjas muskelvenn Kalidor.
Birolle og birolle. Ikke bare åpner filmen med Arnolds Conan-etterligning av en karakter, men i det store og hele innehar han like mye tid på skjermen som Brigitte Nielsen (det danske sexsymbolet som spilte Sonja). Fokuset på de to karakterene er veldig jevnt fordelt, med det problemet at filmen mister en synlig hovedkarakter. Og dette er bare første problem ved en film som er overlesset av svakheter.
Men handlingen først: Den onde dronningen Gedren (Sandahl Bergman) har stjålet en mektig talisman som hun kan bruke til å ødelegge hele jorden, og ond som hun er så intenderer hun nettopp dette. Sonja, hvis foreldre Gedren har drept, har satt seg som mål å hevne seg på dronningen, og i sin jakt på kvinnemennesket møter hun en muskelbunt ved navn Kalidor. Sammen brøyter de seg igjennom onde mennesker og skapninger på vegen til Gedren.
Historien er en ganske standard sword and sorcery-skrøne, og det er ikke til å komme utenom at manusforfatterne har lånt mye fra Robert E. Howards verden – bare ikke like velbrodert. Historien er grei nok, men dialogene er skrekkelig pinlige til tider. Men, det er de filmatiske bragdene som det skorter mest på her. Fleischer har ikke prestert å gjøre stort ut av historien og de overraskende massive kulissene, og har rotet til det meste for seg. Noen scener drar ut i det lengste, andre blir i korteste laget, og i dårlig 80-tallsånd så har en motbydelig drittunge fått en liten, men viktig birolle i filmen.
Arnold har aldri hatt noe stort skuespillertalent, men her overgås han av de fleste. Brigitte var en sexy kvinne, selv med pannelugg og hockeysveis, men dialogene stotres frem, og det virker som om hun aldri helt vet hvor hun skal gjøre av seg. Allikevel fremstår hun som en Oscar-kanditat i forhold til den forbaskede ungen nevnt i forrige avsnitt.
Men… ja, det er et stort ”men” her, for filmen er, til tross for langt i fra vellykket, særdeles artig og underholdene. Jeg storkoste meg under størsteparten av filmen, men muligens kommer dette av mine minner fra denne filmen fra da jeg var ung, fordi Conan (evt. Kalidor) alltid er artig, eller rett og slett fordi Schwarzeneggers karriere på 80-tallet er et uforglemmelig fenomen.
Objektivt, og med fokus på filmens mange svakheter så er nok ikke dette bedre enn toppen en treer, men subjektivt kan jeg ikke annet enn å hale filmen opp på en firer, da dette er et gjensyn med gode S&S-minner.
Bildet
Bildeformatet er 2.35:1 i 1080p HD-oppløsning. Bildekvaliteten innendørs og i nærbilder er veldig bra, men med en gang det er utendørsbilder mister den mye av sin styrke i dybden. Himmelen har en tendens til å se skitten og kornete ut, noe også oversiktsbilder har. Alt i alt er bildet bra, men langt fra perfekt.
Lyden
Lydformatet er DTS-HD Master Audio 5.1, uten at dette sier så mye om kvaliteten. Lydmiksen er ikke særlig behagelig, med for mye diskant i musikken, og for mye bass og påtrengende lyd i dialogene. Dialogene ligger for det mest for høyt i miksen, og det er stort sett lite her som imponerer.
Bonus
Det er lagt til to dokumentarer og en trailer på denne utgivelsen. ”Arnold Schwarzenegger, the man who raised Hollywood” er første dokumentar, og er mer et blikk på mannens karriere enn på denne filmen. Som en biografi dykker denne aldri ned under overflaten, men innehar allikevel noen artige anekdoter fra mannens karriere. Den andre dokumentaren er ”Red Sonja Vs Kalidor, the making of a misunderstanding”, som er et blikk inn i filmens fatale bomskudd. Det er ikke ofte man får en gjennomgang i en films mange feilslåtte elementer, men her får vi faktisk det. Ganske artig i grunn, og mer informativ i forhold til filmen enn den første dokumentaren.
Konklusjonen er at ekstramaterialet er relativt bra, bildet er ok, men lyden er dårlig. På grunn av lyden trekkes karakteren ned til 3.