The Mask (1994)

Vellykket komisk variasjon over dr. Jekyll og mr. Hyde

Av AKLBKarakter:

Del på Facebook11.04.99

Bankmannen Stanley Ipkiss, hvis liv består av en rekke ydmykende nederlag, er den absolutte hovedpersonen i Charles Russells komedie The Mask fra 1994. Etter å ha blitt kastet ut fra den trendy nattklubben Coco Bongo, vil Ipkiss hoppe ut fra en bro, men ser noe han tror er en kropp i vannet "Hodet" viser seg å være en gammel maske som skal forestille guden Loke, og når han setter den til ansiktet, suger den seg fast og forvandler Ipkiss til en grønnfarget manisk energisk virvelvind med et stort glis, seende ut som en tegneseriefigur paret med Joker fra Batman-filmene.

Om man påfører seg masken vil de innerste kvalitetene til personen bli forsterket, og selvtilliten vil blomstre. Stanley Ipkiss er sjenert og litt nerdete, men forelsket i Tina Carlyle (Cameron Diaz), og siden Tina blir mer interessert i The Mask enn i Ipkiss, er det fristende for ham å bruke,altså BLI The Mask litt for ofte da den gir ham energi, selvtillit og følelse av makt. Det blir bare litt vrient når Tinas kjæreste, en aggressiv steroide-kar, får tak i masken. Hans indre ser ikke like pent ut som Ipkiss', og han forvandler seg til en ond demon som vil knekke ham.

Cameron Diaz spiller bra i sin debut som blonde, stereotype Tina. Rollefiguren, som egentlig har lite annet enn utseende å spille på, gjør Diaz både sympatisk og troverdig.

Hunden Milo er også en integrert del av plotet, og sørger for morsomme og søte øyeblikk, men filmen er Jim Carreys. Hans karakter Ipkiss/The Mask virker halvt animert, halvt virkelig. Dette er mye takket være sminkeartistene og spesialeffekt-folka, men mannnen selv har noen rå bevegelser og uttrykk man ikke har sett maken til. Det er som om han har foredlet det beste fra Ace Ventura-filmene, og fjernet den verste frekkheten. Carrey beveger seg seksjonsvis, han er hyper, og er helt klart sin egen beste spesialeffekt!!!

Selv om Ipkiss er en tegneserieaktig figur, klarer Carrey å gi ham menneskelighet og troverdighet, noe som hjelper filmen til å bli mer enn en serie absurde sekvenser. The Mask er aldri kjedelig, og visuelt sett er den god å se på med lyse, fargeglade bilder og delikat lyssetting. Filmen er også imponerende godt klipt.

DVD-utgaven er en av de aller første utgivelsene fra New Line Cinema, og den er svært tilfredsstillende med perfekt fargebalanse, skarpt bilde og klar og tørr lyd, særlig høres musikkstrekkene bra ut i den digitale utgaven. Bonusmateriale er det også nok av: Platen har et ekstra lydspor med informative kommentarer av regissøren Charles Russell OG to innspilte scener som ikke ble brukt. I tillegg finnes selvfølgelig bakgrunns-informasjon (tekst) om skuespillerne, scenetilgang og noen få undertekstvalg (engelsk, fransk og spansk).

Filmen er artig underholdning, med MANGE morsomme øyeblikk. Meningsløs moro, javel, men en god demonstrasjon av Carreys utmerkede og bisarre komiske talent er absolutt verd prisen og spilletiden.