Utgivelsen: 
Rush - Snakes & Arrows (2008)
Stekt kylling i rampelyset
Turneen som endelig førte Rush til Norge er ute på Blu-ray og dvd.
Rush har ikke akkurat slitt ut norske konsertarenaer, de var visstnok her en gang på 70-tallet, og i oktober i 2007 var de tilbake, som den del av deres Snakes and Arrows verdensturne. Dumt at konserten ble holdt på et så avsidesliggende sted som Oslo Spektrum, men når man først kommer seg over fjellet så var konserten en opplevelse av de helt store.
Jeg har vært Rush-fan siden tenårene, og for min del er de det eneste bandet jeg har fulgt lojalt med hele veien. Selv om de har forandret stil mange ganger, så har de hele tiden hatt det umiskjennelige Rushpreget. Kombinasjonen av heftige og avanserte trommearrangementer, røffe gitarriff og en kreativ bassist, hele tiden med ordene til trommis Neil Peart å fundere på. For tekstene til Rush kan være både kryptiske og svært så intellektuelle. Derfor er det svært så gøy å se dem på scenen, for dette er musikere som vet å leke seg.
Konserten åpner med en filmsnutt der Alex Lifeson og Neil Peart våkner opp i sengen i lag. Mens Geddy Lee sliter med en skotsk dobbeltgjenger. Publikum ler og koser seg. Introen slutter og låten Limelight begynner og setter i gang en musikalsk fest av de sjeldne, til øredøvende jubel. Så går det slag i slag, med den ene store sangen etter den andre. Mange av mine personlige favoritter som Mission, Circumstances, Witch Hunt og Distant Early Warning ble spilt, og det hele topper seg med den fantastiske Natural Science. Konserten varer i nærmere tre timer, og det er ikke ett kjedelig sekund.
For at alle skal se godt, så er det plassert tre storskjermer bak bandet, her får vi se nærbilder av de tre, samt visuelle illustrasjoner til sangene. For ikke å glemme introene til noen av sangene, South Park introen til Tom Sawyer er rett og slett hysterisk morsom.
Neil Peart, Alex Lifeson og Geddy Lee er utrolig dyktige musikere. De er bare tre mennesker på scenen til enhver tid, men de får det til å høres ut som et storband. Dette er gjort mulig gjennom kreativ bruk av fotpedaler og gitarstativ for raske skift mellom akustiske og elektriske gitarer.
Så spørs det om man har klart å overføre sceneshowet til film, da? Rush valgte å filme konsertene sine i Nederland, av alle ting. Her er mange kameravinkler med akkurat passelig raske skift. Fokuset er på riktig person når det skal, men jeg skulle vel ønske at en del av bakgrunnsfilmene kom tydeligere frem på skjermen, siden de er en så vesentlig del av konsertopplevelsen. Noen ganger prøver regissøren seg på å lage effekter “i kameraet”, med risting og zooming. Denne totalt mislykkede effekten opptrer heldigvis bare noen få ganger, og klarer ikke å ødelegge totalopplevelsen på noe som helst vis.
Bildet
Dette er en Blu-ray utgave, og bildet er gjengitt i 1:78.1 widescreen og i 1080i, altså ikke i 1080p. Men det skal vel noe til å finne noe å klage på. Det eneste jeg tenkte over var at sortnivået kunne vært bedre, men dette er ikke plagsomt, for bildet er ekstremt skarpt, gullende rent og enormt godt på detaljer. Lyseffektene ser fabelaktige ut, og i nærbilder av ansiktene deres ser man både porer, svetteperler og grå hår. Bildet er suverent.
Lyden
Lyden er gjengitt i to forskjellige lydspor. Det første er et DTS HD spor i 5.1 kanaler. Dette gir naturlig nok den mest naturlige konsertopplevelsen, med jubel og ekko i bakkanaler. Spor nummer to er et stereospor som kanskje gir en mer “normal” musikkopplevelse. Begge sporene er uansett gode, og er enkle å veksle mellom mens man ser.
Bonus
Av ekstramateriale finner vi den absurde kortfilmen What’s That Smell? Der vi får oppleve den hissige skotten på jakt etter grillet kylling. Vi får også se outtakes fra innspillingen av både kortfilmen og bakgrunnsfilmene.
Det øvrige ekstramateriale er musikalsk og består av alternative versjoner av låtene Far Cry og The Way the Wind Blows. Samt et knippe sanger de bare spilte på ekstraturneen i USA. Blant annet sangene 2112, Red Barchetta og The Trees. Heldige amerikanere.
Jeg savner en skikkelig dokumentar med intervjuer og tanker rundt turnélivet og denne turneen spesifikt. Et par eastereggs veier ikke opp.
Totalt sett er dette en knall konsert i en god utgivelse. Musikk, bilde og lyd er særdeles bra, og er du Rushfan er dette pensum.
Rush - Snakes And Arrows - Live gis også ut som en 3 disk dvd, denne har naturlig nok ikke like godt bilde som Blu-ray-versjonen, og du må skifte disk noen ganger. Så anbefalingen min er Blå.