Three Kings (1999)
Jakten på ørkengullet
Filmen Three Kings fikk tildels svært god omtale da den ble vist på kino, og regissøren David Russel har nærmest blitt geniforklart. Vel, det kan godt være at Russel er et geni, men det kommer ikke nødvendigvis til syne gjennom Three Kings. Dette er en god actionproduksjon, men filmen lykkes bare delvis der den er ment å være en kritikk av måten de allierte avsluttet Gulfkrigen på.
Gulfkrigen er offisielt over og i den amerikanske leiren feires det hemningsløst. Fire menn får imidlertid tak i et kart (opprinnelig oppdaget i hekken på en død irakisk soldat!) som viser veien til en enorm gullskatt som Saddam fikk stjålet fra Kuwait under okkupasjonen. Tanken på rikdommene er forlokkende, og snart bestemmer de seg for å benytte seg av kaoset etter krigen til å sikre seg skatten, noe som innebærer at de på egenhånd må ta seg inn Irak. Ledet av Major Archie Gates (George Clooney) griper de sjansen, men ting går selvfølgelig ikke helt som planlagt; de finner nemlig raskt ut at krigen ikke er over - for noen har den akkurat begynt. Samtidig med at konflikten begynte var det nemlig mange irakere som startet et opprør mot regimet, men disse har nå blitt overlatt til seg selv av de allierte.
Three Kings representerer på mange måter en litt besynderlig (og farlig) blanding av Lethal Weapon og Saving Private Ryan. Poenget er at Three Kings til tider gir seg ut for å være en litt mer seriøs enn det undertegnede mener den klarer å leve opp til. Filmen er ment som et oppgjør med Gulfkrigen og måten de allierte sviktet Saddams motstandere på da de avsluttet krigen mens diktatoren fremdeles fikk beholde makten. På sin ferd inn i ørkenen blir de fire soldatene konfrontrert med grusomheter som blir begått av irakiske soldater. Scenen hvor en mor blir henrettet foran øynene på sin egen datter et et godt eksempel på dette.
Et slikt oppgjør krever imidertid at alle parter blir framstilt på en noenlunde nyansert måte, og her kommer Three Kings til kort. For kan hende inneholder Three Kings en kritikk av de allierte, men det er fremdeles amerikanerne som redder dagen til slutt, mens irakerne stort sett blir framstilt som litt under middels intelligente, sånn passe sadistiske og godt over middels feige. Avslutningen er av typen "Så levde de lykkelig alle sine dager", og dermed ender Three Kings opp med å være en nokså tannløs kritiker. Vel, vel.
Som ren action-film betraktet er derimot Three Kings slett ingen dårlig historie, med gode effekter, kjappe replikker og heftige skuddvekslinger. De fire hovedpersonene kommer også stadig ut for morsomme og absurde situasjoner i deres jakt på ørkengullet. Mest minneverdig er kanskje sekvensen hvor Troy Barlow (Mark Wahlberg) blir tatt til fange av irakerne og låst inne i et rom fullt med stjålne mobiltelefoner som han bruker til å ringe hjem til sin kone. De prater litt om løst og fast før han ber henne ringe den amerikanske leiren og gi dem koordinatene hans... Det er i slike øyeblikk Three Kings er på sitt beste.
Samspillet mellom de fire hovedpersonene funger utmerket og de utfyller hverandre godt; Archie Gates (Clooney) er en disillusjonert major som leder gjengen etter beste evne, Troy Barlow (Wahlberg) er familiefaren som egentlig burde vært hjemme hos kone og barn i stedet for å drepe irakere i ørkenen, Conrad Vig (Spike Jonze) er den lavpannede våpenfreaken som liker alt som smeller, mens Chief (Ice Cube) er den mest filosofiske av de fire. Til sammen utgjør de definitivt en interessant gruppe individer. Skal man være litt kritisk kan man kanskje si at karakterene mangler dybde og at de tilsynelatende ikke lar seg påvirke så veldig av all elendigheten de blir vitne til der ute i ørkenen. Det foregår med andre ord ikke noen utvikling i deres personligheter, og det hadde man kanskje forventet. Igjen skyldes det antagelig den litt merkelige krysningen av sjangere som denne filmen representerer.
Rent filmatisk brukes det noen litt originale grep. Mange fotografer ville nok benyttet det storslagne landskapet til å lage noen tilsvarende storslagne bilder, men fotograf Newton Thomas Sigel ignorer dette fullstendig og bildet har heller en gjennomgående kornete dokumentar-stil. Av andre ting verdt å legge merke til er enkelte av skuddvekslingene som har fått et dataspill-liknende preg og selvfølgelig den minneverdige sekvensen hvor vi følger en kules ferd gjennom kroppen, der den borer seg vei gjennom lever og galle.
DVD-utgivelsen har et bilde i 16:9 letterbox (2,35:1) med fine kontraster og en god detaljrikdom. Det kornete bildet er som sagt et bevisst grep fra fotografens side. Det samme kan ikke sies om en del av de komprimeringsartefaktene som dukker opp underveis, men i det store og det hele er bildekvaliteten meget bra. Lyden er selvsagt i Dolby Digital 5.1 og her er det aktiv bruk av surround-effekter og kulene formelig suser rundt ørene. 8-) Dialogen har fått en sentral plass i lydbildet og er dermed klar og tydelig.
Platen har en imponerende samling med bonusmateriale, som virker gjennomtenkt og ikke bare er ment å skulle fylle opp plassen. De to kommentarsporene med henholdvis David Russel og produsentene Charles Roven og Edward McDonnell er meget informative. Russel vektlegger mye det tekniske ved produksjonen og man får så absolutt inntrykk av at dette er en produksjon han brenner for. Den 20 minutter lange "Making of"-dokumentaren gir et innblikk i de tøffe forholdene filmen ble spilt inn under, mens regissørens videodagbok forteller litt om prosessen fra Russel først tok kontakt med skuespillerne og fram til premieren. I en tredje dokumentar får vi høre litt om produksjonsdesigneren Catherine Hardwicke og hennes arbeid. Dette er bare litt av det platen inneholder - i tillegg finnes det en trailer, tekstsider og utelatte scener (kommentert av regissøren) for å nevne noe. Alt i alt meget imponerende.
Nå vil kanskje noen si at jeg har vært litt vel kritisk mot denne filmen, men det er et resultat av at David Russel har siktet høyt uten å ha nådd helt opp. Hvorvidt man mener Russel lykkes med å presentere sitt politiske budskap på en fornuftig måte får i grunnen være opp til enhver å vurdere. Three Kings er slett ingen dårlig film og ender altså opp med karakteren fem. Med en velfylt DVD-plate er dette en film som anbefales, men den bør kanskje sees med et kritisk blikk.