Nyeste anmeldelser på groove.no:
Apeplaneten [35th Anniversary Edition] (1968)
En virkelig stor sci-fi klassiker
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Planet of the Apes (2001)
"Planet of the Apes" (1972) har for lengst havnet blant de virkelig store sci-fi klassikerne, og dens udødelighet ble sikret for godt da Tim Burton skapte sin egen versjon av filmen (2001), med noen av vår tids mest kjente skuespillere og det aller siste innen spesial-effekter. Trolig på grunn av denne versjonen kom også de gamle filmene (6 stk) på DVD i en samleboks, litt raskere enn man ellers kunne ha forventet.
Et romskipet er på tur tilbake til jorden etter en lang reise i verdensrommet. Taylor, skipets kaptein, har sørget for at resten av mannskapet ligger trygt i dvale. Etter datamaskinens beregninger skal det ifølge jordas tidsregning ha gått flere tusen år fra skipet forlot Jorda til det returnerer, uten at mannskapet har blitt betydelig eldre. Når mannskapet flere tusen år senere våkner fra dvalen er skipet på kollisjonskurs. Skipet styrter i en sjø, og mannskapet rasker med seg det nødvendigste før de i siste liten klarer å komme seg ut av den synkende farkosten. De padler seg inn til strandlinjen, og det eneste de nå kan gjøre er å undersøke om planeten er beboelig. Etter hvert som de tar seg fram i det ulendte terrenget blir ørkenen sakte men sikkert erstattet med planteliv og vannkilder. Plutselig ser ikke situasjonen så ille ut, helt til de oppdager at planeten faktisk er bebodd. De får øye på primitive menneskeskikkelser som er i ferd meg å forsyne seg av en avling, og etter en rask vurdering av situasjonen forstår de at de ikke har mye å frykte fra dem allikevel. Men det skal vise seg at også mindre vennligsinnede skapninger bebor den fremmede planeten...
Filmen er svært kritisk mot individer som nekter å forstå, og apene framstilles slik menneskene var i middelalderen. Det som ikke virket "logisk" ifølge den daværende allmenne oppfatningen kunne lett bli tolket som trolldom eller kjetteri, og det var jo ikke direkte heldig å bli tilknyttet slike ting på den tiden.
Dialogene blir ofte veldig forklarende og man føler seg nesten litt brydd når man får servert ting på denne måten, men det var av mange grunner mer vanlig å gjøre det slik på den tiden filmen ble laget. Ettersom så mye annet her skiller seg fra dagens produksjoner synes jeg imidlertid ikke at det taler filmen imot. Det samme gjelder egentlig skuespillet. Selv om det er mye overspill og ikke alt henger helt på greip, gjør det ingen verdens ting - så lenge filmen er som den er. Charlton Heston, som har hovedrollen, lykkes meget godt i å framstille den sterke og handlekraftige Taylor. Etter hvert som historien forløper får man like mye forakt for apene som man får sympati for Taylor. Takket være både skuespillet, historien og karakteren ble han med denne rollen like udødelig som filmen.
Bildekvaliteten er virkelig bemerkelsesverdig, med tanke på hvor gammel filmen er. Kvaliteten er mye bedre enn man kan se på enkelte DVD-utgivelser av helt nye filmer. Fargebalansen er ikke 100 prosent perfekt, men det er omtrent ingenting å utsette på oppløsningen og detaljgjengivningen. Bildeformatet er 16:9-letterbox. Lyden er konvertert til Dolby Digital 5.1, sannsynligvis fra mono eller stereo. Hva man kan få ut av et gammelt lydspor som dette er begrenset, og det å skape surround ut fra f.eks. mono er åpenbart ingen enkel oppgave, men resultatet er i høyeste grad til å leve med. Det er ingenting å si på oppløsningen, og forsåvidt heller ikke frekvensområdet, selv om det er noe redusert. Av tilleggsmateriale finnes et fotogalleri med stillbilder fra innspillingene, samt den originale kinotraileren. Hovedmenyen er animert.
Dette er muligens en diskusjon som hører hjemme i anmeldelsene til de respektive filmene, men jeg tror kanskje at å se de andre filmene i Apeplanet-serien kan ta lufta ut av det store man opplever i denne filmen. På meg virker det nokså åpenbart at filmselskapet bare hadde penger i tankene med filmene som fulgte, og at de ikke nødvendigvis gjorde så mye positivt for historiens del. Mystikken og den spesielle følelsen man har etter filmens slutt burde kanskje ha vært latt i fred, men på godt og vondt er det jo nettopp slik vi kjenner Hollywood, så annet er vel ikke å vente. Men nå er jo filmene allerede laget, så det kan jo hende jeg gir etter av ren nysgjerrighet :-) I alle fall er den første av filmene helt enorm, og forventelig noe alle sc-fi fans for lengst har fått med seg. Og hvis ikke... Jeg sier ikke mer.
blog comments powered by Disqus
>