Utgivelsen: 
Monty Python And The Holy Grail (1975)
Kultfilmen over alle kultfilmer
"Monty Python and the Holy Grail" er etter undertegnedes mening det desidert beste Python-gjengen laget. Dette er en vaskeekte kultfilm - dette er kultfilmen over alle kultfilmer - den slår "Life of Brian", "Monty Python Live at the Hollywood Bowl" - ja, dette er noe av det morsomste som noensinne har festet seg på film, og jeg kan med trygghet slå fast at det denne gangen ikke er den minste overdrivelse! :-) Så har den også klart å oppnå 8.4 poeng av 10 mulige hos The Internet Movie Database, og hvis du søker litt på forskjellige filmer vil du raskt oppdage at dette er en SVÆRT høy karakter.
Legenden om Kong Arthur er blant de mest kjente og folkekjære historiene England har fra gammelt av, og det var vel ingen bombe at akkurat denne skulle få oppmerksomhet fra de seks gærne mannfolka. Slik ble det altså, og resultatet har nok de aller fleste mellom 20 og 40 år før eller siden sett. Humoren i filmen kommer aldri til å gå av moten, og det spørs om noen like gale som Monty Python i framtiden vil få slippe til å lage noe lignende. På lik linje med Mozart er det kanskje plent umulig å gjenskape noe slikt? (Så vidt jeg vet har ingen klart det heller.) De fleste kjenner til historien om Kong Arthur og ridderne av det runde bord, men som vanlig tar Monty Python seg noen friheter for å gjøre ting morsommere. Takk og pris for det.
Sammen med sin væpner rir Kong Arthur land og strand ved hjelp av to halvdeler av en kokosnøtt (det høres jo ut som en hest...), for å samle ridderne av det runde bord. En etter en finner han ridderne sine, og alle vel framme ved Camelot får de en guddommelig visjon - de må finne den hellige gral, for å bringe håp til folket i disse mørke tider. Ridderne tar hver sin vei - og alle som en kommer ut for både farer og fristelser... Sir Galahad the Pure blir utsatt for et fryktelig uvær, og karrer seg med nød og neppe fram til Castle Anthrax, hvor han synes å ha sett en visjon av gralen. Inne i slottet blir han godt mottatt. Der bor det nemlig bare unge damer, men Galahad har edfestet et løfte om kyskhet, og det er en pine for ham å oppholde seg blant alle fristerinnene, som ikke legger skjul på at de er ute etter "en beta". Galahad blir imidlertid reddet av Sir Lancelot the Brave i siste liten og de klarer å unnslippe fristelsene!
Senere er Sir Lancelot på tur gjennom en skog da hans væpner plutselig får en pil i brystet. Til pilen er det festet et brev som av Lancelot tolkes slik at det er en jomfru i nød i et slott i nærheten. Lancelot lar seg distrahere av beskjeden og setter i vei. Vel framme slakter han omtrent alle han ser, og kjemper seg opp til "jomfruen", som viser seg å være sønnen av slottsherren. Men Lancelot blir raskt tilgitt når det går opp for den maktglade småkongen hvem ridderen er - så enkelt som bare det. Mange strabaser senere er ridderne igjen samlet, for til slutt har det kommet fram hva de må gjøre - hvor den hellige gral er å finne. Men vil de nå sitt mål...?
Det som gjør filmen morsom, er at selv om man kjenner historien om Kong Arthur fra før, skjer det så mye uventet at det halve kunne vært nok. Det pøses på med hysteriske selvmotsigelser og umuligheter - man blir ikke klok på noe som helst av det som skjer - ingenting er logisk. Selve historien er en annen sak; den er svært rotete og uoversiktlig. Og det gjelder å følge med på Terry Gilliams animerte mellomakter, for her kan det godt passere et år eller to i løpet av noen få sekunder. Historien er ikke lagt opp slik at det skal være lett å holde styr på alt - heller det stikk motsatte. Det viktigste av alt er imidlertid sketsjene - det er de som gjør filmen morsom, og verd å se.
Igjen bevitnes fabelaktige skuespillerprestasjoner fra denne gærne gjengen - det er bare så herlig å se dem spille i roller de selv har skrevet. Det hele blir bare fabelaktig sprøtt! Allsidigheten til hver enkelt av dem er en annen sak, men det er iallfall sikkert at de her befinner seg i sitt rette miljø, og det er det eneste som betyr noe. Men det er EN ting jeg har lyst til å nevne i forhold til skuespillet: Kong Arthurs rollefigur - den vi ser mest av - blir den kjedeligste av alle. Karakteren er bare ikke morsom. Mange av dialogene han tar del i er hysterisk morsomme, men det er da motparten som sørger for det. Greit at Arthur er konge og skal være litt høytidelig av seg, men det kunne vært skapt mange morsomme situasjoner ut av karakteren nettopp ved å latt han være litt løsere i maska, og når de først er så godt i gang med de andre rollene...
I forhold til filmens alder står både lyd og bilde til hva man bør kunne forlange. Det er ingen aspekter av bildet (som er i 16:9 fullskjerm) man vil rynke på nesa av. Både lyd og bilde er selvsagt preget av alder, men det gjør den bare vakrere. Det originale lydsporet er sannsynligvis i mono, så ikke forvent allverden selv om det engelske lydsporet er i Dolby Digital 5.1 på DVD’en.
Etter å ha sett en slik film kan lysten til å fordype seg i litt bakgrunnsmateriale lett melde seg, og her er det definitivt gode muligheter for å få utløp. Utgivelsen består nemlig av to plater, hvor den andre kun inneholder diverse snadder. På filmplata kan man slå på "Follow the Killer Rabbit". I enkelte scener vil det da komme til syne et ikon oppe i høyre hjørne, og hvis man da trykker "Enter" får man opp diverse info/scans. I tillegg til et ungarsk og russisk lydspor kan man velge blant to kommentarspor. Det ene er med Terry Gilliam og Terry Jones, og det andre med John Cleese, Eric Idle og Michael Palin.
Begge sporene er både interessante og morsomme, og selv om det kan virke kjedelig å se hele filmen to ganger med kommentarspor, så bør du iallfall sjekke ut sporenes begynnelse. Det er slettes ikke umulig at du får lyst til å se videre!
På den andre platen finner vi "Singalong" - tre sanger (scener) fra filmen, med undertitler, slik at man kan synge med. I " Quest for the Holy Grail Locations" tar Terry Jones og Michael Palin seg først en biltur ut til slottet hvor flere av filmens mest berømte scener ble filmet. Ekspeditørene inne i den lille souvenir-butikken forteller at halvparten av de besøkende kommer nettopp på grunn av "Monty Python and the Holy Grail". De besøker også "The Cave of Caerbannog", "The Gorge of Eternal Peril" og "The Castle of Aaargh". Disse opptakene ble gjort i 2000. "Sacred Relics" er en samling av forskjellig snadder, nytt og gammelt, tilhørende filmen. Her finnes både bilder, sjeldne kortfilmer, trailere med mer. Under "Unshot Footage" finnes sang-scenen fra Camelot animert i LEGO(!), klipp fra regissørenes søken etter egnede "locations", og ubrukte ideer i form av skisser. Ellers er menyer og sceneaksess animert i beste Terry Gilliam-stil.
Denne filmen må man ha uansett, og det skader jo ikke at DVD-utgivelsen har gode tekniske spesifikasjoner og MASSE ekstramateriale. Men så er jo filmen definitivt en slik utgivelse verdig også. Toppkarakteren (7 klaffer) henger som kjent veldig høyt hos DVDnett.no, men det blir altså full pott for denne fabelaktige DVDen. Og da er det i grunn ikke stort mer å tilføye...
blog comments powered by Disqus