Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Surveillance (2008)
Underholdene, men mangelfull
Jennifer Lynch har fortsatt litt igjen før hun klarer å rive seg helt løs fra sin far, David Lynch.
David Lynchs datter Jennifer er igjen på pletten med en langfilm, og selv om det er hele 15 år siden hun regisserte sin forrige (og første) film, ”Boxing Helena”, så er det visse forventninger ute og går. Ikke fordi hennes regidebut var så mye å skryte av, men hun er nå David Lynchs datter, og her har hennes suksessrike far også en finger med i produsentspillet.
Historien er forholdsvis grei, med mange snodige vendinger og fortellermåter, og for ikke å glemme karakterer. Det hele smaker friskt, samtidig som det ligger en eim av farskomplekser over det hele. Det virker som om datteren ikke helt har klart å rive seg løs fra farens harde grep på filmverdenen, og om det er et ønske om å følge i hans fotspor eller om det er hans tanker som har fått spille inn er uvisst, men det ligger en typisk David Lynch-atmosfære og ulmer her. Dessverre har ikke Jennifer klart å gjennomføre dette med like stor presisjon og kløkt som sin far.
To mordere er løs i Santa Fe, og i deres farvann ligger en sti av lik. De enste overlevende er ei lita jente, ei rusavhengig tulle og en psykopatisk macho politimann. For å få klarhet i hva som har skjedd ankommer to FBI-agenter den lille politienheten for å avhøre de tre overlevende. Fra de tres vitnesbyrd kommer en grusom hendelse frem i lyset, samtidig som tiden blir knappere og knappere før nye slaktede ofre spres for alle vinder.
”Surveillance” er både morsom, skremmende og stilig utført, men det er allikevel elementer som trekker mye ned. I størst grad er det her snakk om de mange svake skuespillerprestasjonene, og da i sær Julia Ormond og Bill Pullmanns avslutningsscene. Dette er rett og slett grusomt dårlig, og innehar ingen troverdighet. Pullmann har generelt en noe merkelig stil i denne filmen, men helt til den svake slutten har dette en viss sjarm som skaper både undring og underholdning. Verre er da skuespillet til Kent Harper, som spiller den rabiate, overlevende politimannen, for dette er gjennomført håpløst fra start til slutt.
Teknisk
Finfint bilde i format 2.35:1 er ikke til å klage over, og lyden (DD 5.1 og DTS) er også av meget høy kvalitet. Ekstramateriale har beklageligvis ikke blitt lagt til.
blog comments powered by Disqus