Utgivelsen: 
The Wicker Man (2006)
Nick Cage i en kalkun. Igjen.
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
The Wicker Man (1973)
Fotogalleri
Politimannen Edward Malus (Nicholas Cage) opplever grufulle og mystiske ting på jobb. Så han blir sykmeldt, og bruker tiden til å dra til en mystisk øy der det later til å skje grufulle ting. Der gir han seg på en heller usystematisk leting etter en jentunge som kanskje, kanskje ikke eksisterer, som kanskje, kanskje ikke er drept eller kanskje, kanskje ikke skal drepes. Det komplisert ved at den private øya drives som en matrialkalsk koloni, der kvinner bestemmer og menn bare brukes som arbeidsdroner eller i formeringsøyemed.
En remake er ikke en dårlig ting per se. Noen av filmhistoriens største klassikere var remakes, som The Maltese Falcon og Charlton Heston-versjonen av Ben-Hur. Det finnes også hederlige amerikanske versjoner av europeiske filmer, ofte motivert av at amerikanere sjelden gidder å se tekstede filmer. Men denne nye tendensen til å lage remakes av mer eller mindre anerkjente mesterverker, er jeg uhyre skeptisk til. Filmer som The Omen, Psycho og The Texas Chainsaw Massacre finnes tilgjengelig på DVD, og fortjener å oppdages i sin originale form. Dette kan også sies om Robin Hardy og Anthony Schaffers The Wicker Man fra 1973, som nå er filmet aldeles unødvendig på nytt av regissør Neil LaBute med Nicholas Cage i hovedrollen.
Nicholas Cage er hinsides tilsnakk. Det han trenger nå for å forstå at karrieren hans er på bratt vei nedover, er en god drakt pryl. Filmen er riktignok stinn av vrøvl, og endringene som er gjort i forhold til originalen fra 1973 er mildest talt destruktive. Men Cage gjør det enda verre. Han klarer ikke engang å gi Malus en konsistent personlighet, hele hans opptreden og motivasjon endrer seg fra scene til scene, fra minutt til minutt. Han foretar de tåpeligste ting, og både kroppsspråk og minespill vitner om et skuespiller som famler i mørket. Det blir en lidelse å følge den såkalte etterforskningen hans, og fullkomment umulig å engasjere seg i ham.
Han får ikke noe hjelp av manusforfatterne. Schaffers spennende og mørke historie om en liten by som holder gamle, grusomme hedenske skikker i hevd i kontrast mot både moderne liv og kristendom er erstattet med dette tåpelige feminist-dominatrix-tøvet. En klisjé fra syttitallets aller verste b-filmer, og selvsagt egentlig en direkte kvinnefiendtlig konstruksjon om det aldri så mye utgir seg for å være det motsatte. Sett kvinnfolka til å styre, så lager de et irrasjonelt, overtroisk helvete av hele samfunnet, ha ha. Det er den virkelige tanken bak.
Selvsagt plukker dette også vekk en av originalens skarpeste spisser, drøftingen mellom hedenskap og kristendom, som muligens begge to er overlevninger i vårt moderne samfunn. Men filmselskapet har ikke tatt sjansen på å forvirre de unge publikummerne og ville ikke støte de eldre, så heller denne tannløse sci-fi-klisjéen.
Originalen inneholdt også en mannlig, voksen jomfru. Dette synes visstnok amerikanerne virker urealistisk, så Malus er en "vanlig fyr". Som om det er mye annet realistisk her. Men de plukker for godt mål også bort den erotiske subteksten fra originalen, en faktor som forvirret og forledet hovedpersonen. Malus, i Cages skikkelse, må i stedet forholde seg til millioner av bier – for han er nemlig allergisk. Heller ikke denne erotiske undertonen kunne filmen få beholde, for da måtte den ha fått høyere aldersgrense.
Men med disse restene av fortellingen og flere finfine skuespillere (flere av dem kjent fra HBO-serier som Deadwood og Six Feet Under) kunne det fortsatt vært mulig å lage en brukbar liten grøsser. Dette har man valgt bort til fordel for en stresset handling der Malus hovedsakelig bare løper formålsløst fra sted til sted, roper og skriker en masse og veiver vekselsvist med mobiltelefon eller pistol. Det meste av det han gjør, gjør han utelukkende fordi det står i manus. Men jeg vet ikke hvorfor det står der heller, for her bygges det ikke spenning, det er ingen spennende enkeltscener og urimelighetene svirrer som en av filmens CGI-bisvermer.
For eksempel, når man har en selvforsynt privat øy, der ingen fremmede får komme i land, hvorfor gidder man da å sette seg opp med et hotell? Hva er hensikten med de farlige prøvelsene Malus utsettes for? Det virker som om kvinnene på øya systematisk motarbeider sin egen plan her. (Manusforfatteren ville vel bare humret og sagt "sånn er kvinnfolk".) Hvor har Malus gått politiskolen hen? I drømmeland? Selv om det skulle ha kommet noe ut av etterforskingen – i mangel av et bedre ord for de vettløse handlingene hans – ville alt han fant vært ubrukelig i retten, siden han ikke har jurisdiksjon, ikke ransakelsesordre og bruker innbrudd og fysisk makt for å finne spor. Hvis han hadde klart å ringe etter forsterkninger, ville de lagt ham i jern og tatt ham med og latt kvinnene være i fred, i håp om å unngå søksmål. Siden handlingen ikke byr på veldig mange sjokkerende grøss, søker regissøren tilflukt i drømmescener. Det går bra med noen få slike, men når de klatrer opp i et halvt dusin i tallet, begynner også disse å få et ufrivillig komisk skjær. Ikke minst når de viser seg å ikke ha det spøtt med konklusjonen å gjøre.
Filmen er noe stort sludder, og når du tror at det ikke kan bli så mye dummere, kommer det som skal være opptakten til klimaks og dumhetsfaktoren stiger med flere hundre prosent. Det er scener og klipp her jeg ikke for mitt bare liv kan skjønne hvorfor noen kunne tro at dette skulle bli det aller minste uhyggelig.
Det mest positive jeg kan i, er at dette er en ganske brukbar kalkun, ikke minst hvis man først har sett originalen, som til tross for å være litt utdatert kan by på mye uhygge enda. Noen vil nok ha moro av å kverke noen six-packs med andre cineaster og le godt av tåpelighetene. Men har du først sett originalen, kan du heller klikke seg inn på YouTube og se noen av de festlige "best scenes from The Wicker Man", få en god latter og slippe å bruke opp en halv kveld på dette søppelet.
Teknisk
Lyden er tilgjengelig både i DTS og DD 5.1, og holder god kvalitet. Bildet er også av bra moderne standard.
Ekstrastoffet på enkelt-disc-versjonen er begrenset til den alternative versjonen av filmen. Ubetydelig forkortet, bortsett fra slutten, som er mer grafisk. Ellers er det ingen forskjeller.
Ikke at jeg hadde det spor lyst til å se noe mer av eller om denne filmen.
blog comments powered by Disqus