Dolores Claiborne (1995)
'Tidvis er det å være en hurpe det eneste en kvinne har.'
Vi hører en voldsom krangel mellom to kvinner på en trappeavsats, ser skyggebilder av fektende armer, hvorpå en av kroppene ruller brutalt nedover trappen og blir liggende urørlig. Deretter ser vi den relativt unge journalisten Selena St.George (Jennifer Jason Leigh) idet hun mottar en faks på jobben. Innholdet angår henne tydeligvis svært personlig. En anstrengt og alvorlig Selena setter seg i bilen, kjører ut av New York og kommer til morens hus på landsbygda, der hun ikke har satt sin fot på mange år.
Dette er opptakten til filmen Dolores Claiborne, som er basert på en roman av Stephen King, bearbeidet for lerretet av Tony Gilroy, og iscenesatt av Taylor Hackford - som også er regissør av En offiser og en gentleman, Mot alle odds, Hvite netter, og mange andre filmer. Dolores Claiborne er kategorisert som thriller, men undertegnede vil heller kalle det et drama - selv om det altså er King som står bak ideen.
For filmen handler mye om det dysfunksjonelle forholdet mellom mor og datter, og fortrengte hendelser og følelser fra en svært betent fortid på vei til overflaten. Dolores Claiborne (Kathy Bates) ble flere år tidligere siktet for drapet på sin mann og Serenas far, Joe. Joe (David Strathairn) var en voldelig og alkoholisert tyrann, og selv om de levde sammen i årevis gjorde hun ham klar over at grensen fantes - selv for henne. Gjennom Dolores' indre tilbakeblikk opplever vi hvor grov den onde Joe var i sine handlinger mot kone og datter (Helen Muth og Taffara Jessica Stella Murray agerer Selena som ung jente), og vi kommer etterhvert fram til den fatale solformørkelses-dagen i 1973, når Dolores mann faller ned i en gjengrodd brønn og dør - med Dolores som eneste vitne. (Eklipsen er en klar metafor - solen skinner igjen idet mannen har dratt sitt siste åndedrag.) Når så Dolores' arbeidsgiver gjennom 20 år - den kalde og krevende Vera Donovan (Judy Parfitt) - omkommer av et trappefall, også denne gangen med Dolores som eneste tilstedeværende, blir hun satt under drapsmistanke igjen.
Publikum er lenge usikre på om Dolores er skyldig i dødsfallene eller ikke, og det er også Selena. Heri ligger det spenning - på to plan. Og filmen engasjerer langt på vei, men begynner å "sagge" i midtpartiet. Det blir for mange gjentagelser, og det føles som om regissøren mister målet sitt av syne en stund. Noe av problemet ligger også i at forholdet mor/datter, forklarende tilbakeblikk fra fortiden og den nå pågående etterforskningen blir viet omtrent like stor grad av oppmerksomhet.
Skuespillet derimot, er absolutt en av filmens strerkeste sider - aller mest takket være Kathy Bates troverdige og sterke framstilling av en ytterst såret, bitter og sterk kvinne. Hun viser sammensatte følelser i ett og samme ansiktsuttrykk. Det merkelige hat/kjærlighetsforholdet mellom Dolores og Vera Donovan er ypperlig samspill mellom Bates og Parfitt. Jennifer Jason Leighs framstilling av en innbitt, nervøs og pillespisende datter fungerer også ganske bra, men Serena-figuren blir litt for utydelig - uten at man egentlig får tak i om den er formidlet slik med overlegg, eller ikke.
Det må også nevnes at sminkejobben er påfallende dårlig utført, og det gjør faktisk at noe av illusjonen brytes. Særlig Dolores og Serena - men også Vera Donovan - er overdrevne og kunstige.
Passende dyster musikk av Danny Elfman er brukt som dramatisk element, og - sammen med dialog, atmosfære og effekter - er den diskret og behagelig mikset (i Dolby Digital 2.0) på DVD-utgaven av filmen. Dialogen KUNNE hatt en rikere klang. Bildet i 16:9 letterbox (med formatet 2.35:1) er også av god kvalitet - det har definerte detaljer og god metning - men enkelte hudpartier forekommer litt tåkete, og små hvite "stjerner" blinker i bildet av og til.
DVD-platen er beriket med et kommentarspor der regissør Hackford har mye å fortelle om produksjonen - både når det gjelder filmens intensjoner og praktiske gjennomføring. Her prates det tett. Kommentarsporet er det eneste ekstramaterialet på plata, foruten den obligatoriske traileren og undertekster på mange (europeiske) språk.
Ryktet forteller at King ville vise innsikt i en kvinnes psyke og perspektiv - som mann - og det har han for så vidt lykkes med. Dolores Claiborne har blitt mer enn en flat spenningsfilm, og ligger sterkt på sin middelskarakter.
blog comments powered by Disqus