Utgivelsen: 
Ubeseiret (2002)
Ingen knockout-film
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Raging Bull (1980)
Rocky (1976)
Fotogalleri
Det begynner å bli mange år siden jeg gledet meg til en ny film fra 62 år gamle Walter Hill. Det er såpass lenge siden at jeg ikke husker det. Derimot husker jeg at jeg syntest det var kult at Hill hadde manus til The Getaway i 1972, der Sam Peckinpah hadde regien, da jeg så den på video en gang i første halvdel av 80-tallet. Da var Hill mest kjent for The Warriors (1979), The Long Riders (1980), Southern Comfort (1981) og publikumsfavoritten 48 hours (1982). Ikke det at Hill nådde opp mot samtidige regissører som for eksempel Francis Ford Coppola og Martin Scorsese, men han lagde underholdende filmer med stor innsikt i filmmediets virkemidler. Hva som har skjedd vet jeg ikke, men filmene hans er ikke underholdende lenger.
Med sin film Undisputed vender han tilbake til sitt regiutgangspunkt. I 75-debuten Hard Times spiller Charles Bronson en bakgårdsbokser, som ved hjelp av en promoter i James Coburns skikkelse klarer å vinne bra med penger i depresjonens New Orleans på 30-tallet. Filmen hadde et flott tidsbilde kombinert med spennende story, gode skuespillere og et troverdig sujett. Intet av dette har Undisputed.
I Undisputed blir tungvektsbokseren George "Ice Man" Chambers plassert ti år i fengsel på grunn av en voldtekt. (Hva Mike Tyson mener om filmen vet jeg ikke.) Her bygges det opp til konflikt med Monroe Hutchen i Wesley Snipes sin skikkelse. Han er ubeseiret fengselsmester på tiende året. Peter Falk spiller en gamling som har peiling på boksing og som har sett det som er å se av boksere opp igjennom historien. Han klarer ved hjelp av kontakter å arrangere en tittelkamp mellom de to mesterne.
Man trenger ikke å ha sett mye film for å forstå hvordan det ender. Underveis mangler imidlertid Undisputed det en film må ha for å bli tatt særlig alvorlig. Her er det ingen tilsynelatende planlagt dramaturgi. Det er mer musikkvideoer som er rasket sammen hulter til bulter. De klassiske opprørscenene er med, og totalt umotiverte slåsskamper opptrer med jevne mellomrom. Disse scenene har ingenting igjen av gladvold-tendensene som Hill tidligere hadde stor lykke med.
Som tilskuer sitter man bare og venter på at den avgjørende slåsskampen skal gjøre slutt på filmen. Fram til da er det lite eller intet av interesse. Det arrangeres veddemål både innad i fengselet og utenfor. Vaktene gir pokker og lukker øynene, eller er med på det hele. En slags kritikk av dagens fengselspolitikk fra Hills side? Kampen går sin gang med både fanger og fengselsbetjenter til stede. Det hele blir latterlig når opptrinnet nærmest blir skildret som et stort rap/hip-hop-party med lyskastere og tunge rytmer. Kampen er like kjedelig som kampene i Rocky V. Mest irriterende er papplyden i slagene som understreker at det ikke er realistisk, men det vet vi og vi trenger ikke å bli minnet på det hvert tiendels sekund.
At samtlige karakterer i filmen også er pappfigurer gjør selvfølgelig ikke saken bedre. Wesley Snipes er i utgangspunktet et godt valg for denne filmen. Han er en god skuespiller til denne typen fysiske roller. Figuren han spiller blir imidlertid ufrivillig komisk med sin innesluttede, mutte zen-tilnærming. Ving Rhames figur er bare stor, klumpete og dum, samtidig som han slår til det meste som rører seg. Filmens fineste figur er Michael Rooker som med sitt veristiske utseende passer fint til den enkle fengselsbetjenten han fremstiller.
Walter Hill er ikke hva han en gang var. Riktignok benytter han seg fortsatt av stålblått foto med jevne mellomrom og det er fortsatt lekkert å se på. Dessverre er han er også delskyldig i et elendig manus og han har ansvaret for produksjonen sammen med fire andre.
Hvem denne filmen skulle passe for, vet jeg ikke. De bokseinteresserte bør heller se etter titler som for eksempel Scorseses Raging Bull fra 1980 eller Rocky (1976). Vil man sette seg inn i Walter Hills karriere bør man starte med hans tidligste filmer. Undisputed er nemlig ikke verdt tiden det tar å se den.
Teknisk
Filmen har klare skarpe farger og overføringen til DVD er flott. Teksturen i bildet kommer fint frem og de mørke partiene er ikke grumsete i skyggepartiene. Lydmessig har de med store anlegg mye volumiøs lyd i vente. Har man i tillegg godt basselement er man godt sikret.
Når det gjelder ekstramateriale er det skuffende. Det er intervjuer med Snipes og Rhames på til sammen seks minutter. Rhames er latterlig i sitt forsøk på å problematisere filmen i forhold til den amerikanske kampmentaliteten. Om mulig verre er det med Snipes som forherliger det å slåss, som noe frigjørende og katarsisfrembringende. Get a life.
Verst er det at coveret lover "behind the scenes"-opptak som ikke eksisterer. Utilgivelig. Traileren er imidlertid god selv om den lover langt mer enn filmen har å by på. I tillegg er det trailere for filmene Vidocq, Slackers og Killing Me Softly.