CSI: Crime Scene Investigation (2000)

Den første CSI

Moderne krim på blu-ray er en fryd for øyet, til tross for at innholdet i første sesong av CSI: Crime Scene Investigation har langt igjen å gå på kvalitetssiden.

Av Martin LahlumFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook16.12.09

Fotogalleri

Det har vært mye stas på krimseriefronten på TV de senere årene, men bedre enda ville det være å få disse seriene på blu-ray. Det har Pan Vision skjønt, og kommer nå med første sesong av CSI: Crime Scene Investigation. En serie som startet i 2000, og som på grunn av sin popularitet har bidratt til enda to CSI-serier i CSI: Miami og CSI: NY.

Så hva kan man si om den spede begynnelsen på denne kriminalserien om åstedsetterforskerne i CSI? Mitt førsteinntrykk er at de innledende episodene er på nippet til grusomt dårlige (og det er tydelig at det var seriens revolusjonerende eksplisitte vold, samt detaljrikdommen i etterforskningen som trakk til seg publikumet). Ut fra kvaliteten på pilotepisoden er jeg forundret over at serien i det hele tatt kom til neste stadium. Skuespillet er grusomt dårlig fra så å si samtlige rolleinnehavere, fargene minner om sørgelig såpeopera fra Mexicansk TV, og historieutviklingen er sant å si på nippet til pinlig bedrøvelig.

I løpet av de fire første episodene plukker serien av seg de verste svakhetene, så når man har kommet til episode fem så har serien endelig funnet sin stil, og man slipper å irritere seg over de innlysende svakheten fra de første episodene. Skuespillerne har også blitt varmere i trøyene, og leverer mer overbevisende, til tross for noen tilbakeslag her og der i løpet av de 23 episodene.

Serien følger en oppskrift hvor hovedhandlingen er individuell for hver episode, slik at man i teorien kan begynne på hvilken som helst episode uten at opplevelsen blir vesentlig skadelidende. Allikevel følges etterforskernes private liv fra episode til episode, og noen av episodene bygger på kriminalsaker fra tidligere episoder.

Dette innebærer at serien fremstår noe unaturlig siden det bygger opp rundt at alle sakene (som regel to eller tre i hver episode som det kryssklippes mellom) tar like lang tid å løse, eller at ingen får gå løs på en ny sak før alles saker er ferdige. Hver episode begynner nemlig med at nye oppdrag deles ut til alle etterforskerne. Det er praktisk, og muligens nødvendig for hendelsesforløpet i episodene, men hvis man skal se logisk på det…

Det som er mest irriterende ved serien er at den ubevisst er bygget opp på at alle åstedene må ha vært komplett sterile før den kriminelle handlingen skjedde. Ved hver eneste etterforskning finner mannskapet kun noen få gjenliggende ting på åstedet, og disse leder dem alltid til den skyldige. I en barneseng finner de for eksempel kun to hårstrå, som om både babyen og alle som rørte ved barnesengen hadde hårstrå med griperøtter fra helvete.

Bildet
Det er ikke stort å utsette på bildekvaliteten, for det er skarpt og detaljrikt. Formatet er fullskjerm widescreen.

Lyden
Jeg har heller ikke stort å utsette på lydkvaliteten, som blir servert i DTS-HD Master 5.1. Lyden er fin, med god balanse mellom dialog, musikk og lydeffekter.

Bonus
Av ekstramateriale er det lagt til TV-promoer for hver episode på hver disk, samt slettede scener ved de episodene hvor dette finnes. I tillegg er det lagt til to minidokumentarer i form av ”CSI – People Lie… butt he Evidence Never Does” og ”CSI season one: Rediscovering the Evidence”. Innholdet i disse to er av grei standard, med interessant informasjon for de mest nysgjerrige. Noen tabber under innspillingen er dessuten lagt til i det som kalles for ”gag reel”.

Ekstramaterialet er helt klart av akseptabel kvalitet, uten at det imponerer på noen spesiell måte.