Utgivelsen: 
The Chronological Donald vol. 3 (1947-1950) [Treasures] (1947)
Donald mister sin sjarm
Tendensene til manglende fantasi og rutinepregete ideer er borte, for i disse 30 kortfilmene har tendensen blitt hovedregelen.
Dette må kunne kalles en katastrofe innen Donald-historien. Siden 1934 (da Donald ble sin egen hovedkarakter) og frem til 1946 hadde Donald bygget seg opp til å bli Disneys klart mest populære karakter, men i årene 1947-1950 er det ikke mye igjen av det som gjorde ham så enestående. Donald begynte selv med biroller, og i løpet av de kortfilmene vi her får se begynner han å bli nettopp det igjen – en birolle i sine egne kortfilmer.
Det er gremmelig å se hvor mye kvaliteten har tapt seg nesten over natten, og det hele introduseres med en vignettsang som er så irriterende dårlig at det blir et mareritt å se flere episoder etter hverandre. Et annet trekk som kommer godt frem her er at Donald har blitt redusert til den stakkarslige og hjelpeløse karakteren vi kjenner fra 80-, 90- og 00-bladene. Han blir konstant overkjørt av alle karakterene som også har overtatt hovedrollene i kortfilmene hans. Det være seg en ekstremt plagsom bie, en senil bille som ufrivillig ikke klarer å holde styr på sine kjedelige historier, Snipp og Snapp som er regelrett motbydelige, eller de tre nevøene.
Historiene har blitt bygget opp på en langt simplere lesst en tidligere, hvor handlingsutviklingen som regel er tynnere enn en gjennomsnittlig skihopper. Det er innlysende at futten har gått ut av manusforfatterne, og at det her kun går på tomgang. I stedet for å skrive gode og interessante historier har Donald blitt redusert til tankeløs underholdning for ukritiske barn, hvor innholdet er mer fokusert på en rekke småspøker fremfor et sammenhengende hele.
Det hele tar kaka i lite gjennomtenkt forløp i kortfilmen ” Donald’s Dream Voice” hvor Donald kjøper piller som gir ham en vakker stemme. Med sin nye stemme får han solgt børster i fleng, og tjener dermed store penger, men han har kun én eske med piller, og den siste pillen skal han bruke for å fri til Dolly. Han mister selvfølgelig denne, og må gjøre alt for å få den tilbake. Hvorfor ikke bare kjøpe en ny eske, siden han tross alt har tjent så mye penger?
Som om ikke dette var nok så har musikken blitt redusert til en pinlig smørje av gjentakelser, med billige lydeffekter til enhver bevegelse og en lydmessig tomhet som gjør kortfilmene enda mindre inspirerende.
All min harske kritikk til side så skal det på den annen front sies at for barn så er dette langt bedre underholdning enn mye annet søppel de fores med. Kanskje ikke alltid like politisk korrekt (med unødvendig mye fokus på vold), men det har Donald heller aldri vært, og det er hovedsaklig kvalitetstapet fra tidligere kortfilmer som er årsaken til den svake karakteren.
Teknisk
Den tekniske biten på denne utgivelsen er langt bedre enn sin forgjenger, ”The Chronological Donald vol. 2”, men helt på topp er det ikke. Det du først legger merke til er selve menyene, for ikke bare ser de mye bedre ut denne gangen, men det er tydelig lagt mer jobb i funksjonaliteten. Diskene jobber raskere, de er mer oversiktlige, og har mer å by på.
At man får muligheten til å velge alfabetisk og kronologisk rekkefølge på kortfilmene er et pluss, samt at introduksjonene av Leonard Marlin ligger tilgjengelig på menyen. De epsiodene som Disney mener at er litt i drøyeste laget for dagens barn har også blitt tatt ut og lagt i egne bolker. Dette er en god tanke, men hvor vidt episodene er mindre etisk korrekte enn all de andre er jeg noe usikker på. En antirøykepisode hvor Donald tvinger Ole, Dole og Doffen til å røyke som straff for å ha kjøpt sigarer, samt noen episoder med voldelig innhold har blitt lagt i egen bolk, men allikevel finner vi kortfilmer med en suicidal Dolly (se bilder) og kortfilmer hvor Snipp og Snapp denger løs på alt som rører på seg, som en gjeng psykotiske kriminelle, i hovedlisten av kortfilmer.
Bildekvaliteten er relativt god, men noe støy finnes. Det er dog ikke verre enn hva som gir kortfilmene et klassisk utseende. Formatet er 4:3. Lyden er også god, men selve lydbildet er noe skralt. Formatet er stereo (2.0), og siden manglene ligger i selve filmproduksjonen kan man ikke klage så mye på utgivelsens lydkvalitet.
Av ekstrammateriale er det en introduksjon av Leonard Maltin på begge diskene, en minidokumentar om Donald Duck (”The Many Faces of Donald Duck”) samt bildegalleri på disk én, og en minidokumentar om hvordan Donald blir animert (”Sculpting Donald”) og bildegalleri på disk to. På begge diskene er det alt i alt skjult ti små snutter fra Donalds innsats i vignetten til ”The Mickey Mouse Club”.
The Chronological Donald - film for film:
DVD 1:
Straight Shooters;
Sleepy Time Donald;
Donald’s Dilemma;
Crazy with the Heat;
Bootle Beetle;
Wide Open Spaces;
Chip an’ Dale;
Drip Dippy Donald;
Daddy Duck;
Donald’s Dream Voice;
The Trial of Donald Duck;
Inferior Decorator;
Soup’s On;
---upassende for barn---
Clown of the Jungle;
Three for Breakfast;
Tea for Two Hundred;
DVD 2:
Sea Salts;
Winter Storage;
Honey Harvester;
All in a Nutshell;
The Greener Yard;
Slide, Donald, Slide;
Toy Tinkers;
Lion Around;
Crazy Over Daisy;
Trailer Horn;
Hook, Lion and Sinker;
Out on a Limb
---upassende for barn---
Donald's Happy Birthday;
Bee at the Beach