Blessed (2009)
Todelt affære
Australsk flettverk som virkelig sliter med å være interessant mer enn én av de to timene det varer.
Australske Ana Kokkinos behandler flere mor/barn-forhold i denne filmen, og for å være helt ærlig; her er ikke nok materiale til å holde det gående i to timer. I tillegg velger regissøren først å fortelle historien fra barnas synsvinkel, og deretter fra mødrenes. Dette dramaturgiske grepet er det i utgangspunktet lite å trekke for, men det eneste hun dessverre oppnår er en todelt affære.
Filmen imponerer den første tiden mens det er barnas perspektiv som illustreres. Med en gang fokuset endres til de voksne faller korthuset sammen. Hvorfor skal voksne mennesker være så mye mindre interessante enn ungdommer? Selve fortellingen handler om familiære bånd som er så slitt i sømmene at det er grunn til å sende ut et lite nødsignal.
Ved bruk av flettverk introduseres vi dermed for barn som av en eller annen grunn har et kjølig forhold til sine mødre. I fase to av filmen er det meningen at årsaker skal klargjøres og drøftes, men de voksne karakterene er så ubrukelige at hele filmens motivasjon faller i kne. Denne filmen som startet så lovende er plutselig omgjort til et kjedsommelig drama uten troverdige holdepunkter.
Lærdommen fra filmen må være at barn kan velsigne en film, men at det ikke nødvendigvis blir husket for ettertiden. Dessuten finnes det mange skakkjørte folk i Australia, noe vi skjønner godt ved å se på hvordan foreldrene ter seg.
Denne anmeldelsen har tatt utgangspunkt i en visning ved Kosmorama Trondheim Internasjonale Filmfestival.