Utgivelsen: 
Casanova (2005)
We can do whatever we want! We’re the Catholic Church!
Det er et langt steg fra homofil sauegjeter til venetiansk førsteelsker, men australske Heath Ledger mestrer begge deler. Han spilte skaphomse med utrolig nerve og troverdighet i Brokeback Mountain, og han spiller Casanova med lekenhet og eleganse.
Vi befinner oss i Venezia i 1753, der den sjarmerende kvinnebedåreren gang på gang roter seg opp i situasjoner der han har havnet i sengen til en vakker kvinne. Om kvinnene er gift, nonner eller jomfruer bryr han seg ikke så mye om. Hver gang han blir arrestert blir han hjulpet av sin venn som også tilfeldigvis er Dogen i byen. Men også Dogen har en tålmodighetsgrense, og han forlanger nå at Casanova gifter seg og blir en sømmelig mann. Sannelig klarer Casanova også da å forelske seg i den slående vakre og sterke kvinnen Francesca (Miller), men samtidig er han blitt forlovet med Victoria. I tillegg må han parere rikmannen Paprizzio (Platt) som er lovet bort til Francesca. Forvirret? Ta det med ro. Jeg er snart ferdig.
Da den katolske kardinalen Pucci (Irons) kommer inn i bildet, blir det hele litt vanskeligere for Casanova. Den friheten som Venezia har nytt godt av henger i en tynn tråd hvis ikke Casanova blir ofret, og det hele blir et spill på liv og død, men selvsagt seirer kjærligheten til slutt.
Denne filmen har fått temmelig hard medfart i pressen, men jeg kan ikke si at jeg deler denne skepsisen. Filmen sin historie er temmelig tøysete, og mange av karakterene er mer karikaturer enn mennesker av kjøtt og blod, men det hele funker. Det er morsomt og lettbeint, alt akkompagnert av et utrolig velkomponert soundtrack. Musikken er en blanding av klassiske perler av blant andre Vivaldi og Albinoni, begge to komponister som tilbrakte mye tid i Venezia. Dette kombinert med spesialskrevet musikk av Alexandre Desplat, gjør filmen til en unik musikalsk opplevelse.
Og alt er selvsagt spilt inn i en av verdens vakreste byer, nemlig Venezia. Denne byen er overveldende med sin arkitektur som strekker seg fra det gotiske til det byzantiske, med sine utallige kanaler og broer og sine fantasiske vakre kirker og palasser. Som besøkende blir man bare stående og måpe i timevis, før man i det hele tatt klarer å samle seg til å kjøpe seg et glass vin. En by som har stått mer eller mindre uberørt i fire hundre år, men som dessverre er bygget på påler midt i en lagune av sump og sand. Og som har sunket mer enn en meter siden den ble bygget. Dette medfører blant annet oversvømmelse hver høst, som kan sette en brå slutt på restaurantbesøk på Markusplassen, eller stikke kjepper i hjulene for et filmteam som prøver å gjenskape 1700-tallet. Men da er det bare å flytte seg til et annet sted og filme litt.
Lasse Hallstrøm har laget noen fantastiske filmer i sin tid, Hva er det med Gilbert Grape?, Sjokolade og ikke minst den utrolige filmen Mitt liv som hund er tre av mine favorittfilmer gjennom alle tider. Han når ikke samme høydene med Casanova, men han er farlig nær.
Skuespillerne er herlige i denne filmen. Alle sammen overspiller littegrann, noe som gjør det hele litt teatrealsk. Men aldri for mye, det hele er likevel en film på filmens premisser. Men alle sammen fremstår som en slags overmennesker, som om de var mye lykkeligere da enn vi er nå. Jeg får virkelig lyst til å besøke denne byen igjen, men denne gangen i 1753, der jeg kan ta på meg maske og delta i karnevalet, eller ro langsomt ned Canal Grande. Dette er altså en skikkelig gladfilm som det er umulig å ikke bli i godt humør av.
Mitt inntrykk av filmen kan nok være preget av min kjærlighet for Venezia, og ikke minst mitt forhold til musikken. Begge deler er en så viktig del av denne filmopplevelsen at de lett kan vippe karakteren et hakk oppover.
Se selv og døm.
Teknisk
Bilde og lyd er en fryd i denne filmen, intet å utsette. Var uheldig og kom borti en versjon der lyd og bilde ikke var synkront, en teknisk feil, selvsagt, men vær obs. Det var sikkert ikke bare den ene det gjaldt. Så løp til butikken og bytt hvis det samme skulle skje med deg.
Selve ekstramaterialet kunne vært fyldigere, men vi får et innblikk i produksjonen, en titt på selve byen og hvordan den påvirket og inspirerte de involverte. Et blikk inn i kostymedesignerens hode, en utvidet sekvens, og kommentarer til hele filmen. En godkjent pakke av en enkelt-disk utgivelsen. Men selvsagt kunne man ønske mye mer av en film man virkelig liker.