James Bond - From Russia With Love [Special Edition] (1963)

Brukbar oppfølger

Av JTRKarakter:

Del på Facebook12.12.00

Bond-film nummer to er slett ikke et gedigent mageplask etter svalestupet i eneren. Men det mangler litt for å ta av, selv om denne filmen unngår å avsluttes med en kjedelig Bond-dreper-alle-scene.

SPECTRE (skurkebande) har lyst på en Lektor, en sovjetisk dekodingsmaskin. Inspirert av en lur kampfisk (!) har skurkesjef Blofeld funnet ut at det er lurt å sette to parter opp mot hverandre, vente til disse er utmattet, og så slå til for å vinne hele greia. SPECTRE hyrer derfor en russisk forførerinne som liksom skal hjelpe engelskmennene med å stjele en Lektor (som de også kan ha nytte av). Når engelskmennene og russerne har drept hverandre, vil følgelig bordet stå dekket for Blofeld & Co.

Planen iverksettes ved at det sendes et forslag til England om at de jo godt kan stjele en Lektor, og at de vil få hjelp av en russisk skjønnhet med lyst til å hoppe av. Agentene skjønner selvsagt at det hele er tøys, men velger å sende sin beste mann -- hva har de å tape? Bond reiser til Istanbul, og blir dratt inn i kald krig som er litt underholdende.

Uansett, Lektoren blir stjålet, og Bond og Tatiana (russerinnen med kjærligheten) tar Orientekspressen på sin ferd mot øyriket. Nå begynner imidlertid SPECTRE å føle at det er på tide å ta Lektor selv, og flere mennesker får pustevansker under togturen. Bond kommer seg likevel unna, og mot slutten av flukten drar han et flott brann-stunt på en rekke SPECTRE-båter som har uvennlig innstilt mannskap.

Fordelene med From Russia with love er ganske mange. Sean Connery er som vanlig god i sjefsrollen, og historien er variert uten for mange unødvendige splatter-scener. Personlig synes jeg imidlertid at Tatiana er litt for kjedelig. Dette kan imidlertid forsvares ut fra en synsvinkel om at hun jo er i en vanskelig situasjon – hun er egentlig satt til å lure en mann hun blir forelsket i. Min tese er imidlertid at det er Daniela Bianchi som er en dårlig skuespiller. På den positive siden må det videre nevnes at Klebb, den kvinnelige superslemmingen i SPECTRE, er herlig ekkel. For de som har sett filmene om Austin (Danger) Powers, kan det nevnes at den tilsvarende rollen i disse filmene åpenbart er basert på Klebb. Som nevnt over setter jeg også pris på at filmen ikke avsluttes med en rotete slåsskamp/krig.

Likevel tar det ikke helt av. Etter min mening skyldes dette blant annet at plottet er for tamt. Greit nok at britene har lyst på en modifisert skrivemaskin, men strengt tatt er ikke engasjementet det helt store. Dermed blir det heller ikke noen stor nerve i filmen. Den ikke framragende skuespillerprestasjonen på den ene spinnesiden er også nevnt. Og selv om handlingen for så vidt er lagt til fine steder, så passer Connery-Bond veldig godt inn i litt mer palmepregede miljøer. I hvert fall innimellom.

Denne filmen er fra 1963. At lyden på filmen bare serveres i mono, kan derfor neppe brukes mot den i vesentlig grad. Bildet er faktisk ganske bra, selvsagt forutsatt at man tar hensyn til alderen på filmen. Bonusmaterialet er utmerket, kommentarspor, to dokumentarfilmer, animert storyboard-sekvens, trailere, radiospots og booklet overgår de fleste utgivelser. Men det er jo som standard å regne i denne Bond-serien.

Alt i alt er From Russia with love en hyggelig opplevelse. Jeg sitter og vagger litt mellom fire og fem, men havner på førstnevnte fordi den kvinnelige hovedrollen ikke er tilstrekkelig interessant.