Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Charlie Wilson's War (2007)
Sex, drugs and… political war?
Tom Hanks storkoser seg med Aaron Sorkins manus, og med Mike Nichols bak regispakene imøtekommes vi av en overraskende solid film med rot i virkelige hendelser.
Se filmklipp
1979 var året da Sovjetunionen inntok Afghanistan i en krig som skulle vise seg å bli den første hvor Sovjet ble beseiret. Afghanerne viste seg å være modige krigere som ikke frivillig ville la kommunistene slippe til. Når en nasjon blir angrepet av kommunister våkner som regel en annen verdensmakt, nemlig USA, men i dette tilfellet er det fortrinnsvis én mann som nærmest egenhendig utgjør motangrepet på Sovjetunionen.
Charlie Wilson representerte Texas i kongressen. Sammen med Texas’ sjette rikeste kvinne, Joanne Herring, og en uortodoks CIA-agent ved navn Gust Avrakotos dannet han et ensemble som strategisk gikk inn med støtte til Afghanske styrker.
Charlie Wilson’s War er filmen om kongressmannen som spilles av en absolutt glitrende Tom Hanks. Julia Roberts får god bruk for sitt brede smil som Herring, mens Philip Seymour Hoffman gir oss en CIA-agent fullstendig utenom det vanlige. Vi følger disse karakterene og skjønner hvordan de inngår i et nærmest hemmelig politisk spill for å bekjempe kommunistene.
Det som umiddelbart setter tonen for filmen er det sylskarpe manuset av Aaron Sorkin (etter boka av George Crile) som tar i bruk morsomme og sterke replikker for å portrettere sine fargerike karakterer. Ingen av de tre hovedpersonene er alminnelige representanter innen sine respektive kategorier, og nettopp slik makter filmen å skille seg fra andre lignende filmer, men også den forventede politisk motiverte filmen.
Mike Nichols' film blir dermed en egenart. Den overrasker. Den sjarmerer. Men det mest elementære er at den så til de grader klarer å underholde ved ikke å ta på seg en altfor stor politisk ballast. Vi blir satt i en posisjon hvor vi storkoser oss med den folkelige kongressmannen hvis assistenter alle er barmfagre skjønnheter; Charlies engler. På spørsmål fra pressen om Charlie har vært på avvenning er svaret enkelt: Selvfølgelig ikke. Det serveres ikke whisky der.
Charlie Wilson er en mann uten fiender. Alle liker ham. Dette setter ham i en maktposisjon hvor han enkelt klarer å trekke i de riktige trådene. Han har en fot innenfor de fleste departementene og han vet akkurat hvordan han skal karre til seg de midlene han trenger for å ruste opp en indirekte kamp mot Sovjetunionen uten at fienden skjønner hvilken posisjon USA har satt seg i. Denne filmen må du rett og slett se!
Teknisk
Utgivelsen er det ingenting galt med. Bildet får du i 16:9 fullskjerm, mens lyden er i Dolby Digital 5.1.
Noe ekstramateriale er det også. Først ut finner vi en bakomfilm på drøye 17 minutter. Her møter vi de sentrale aktørene fra innspillingen, men også de virkelige personene som filmen baserer seg på. Filmen er i høy grad interessant, men det vises ingenting fra selve produksjonsbiten (bak kamera osv.). Dessuten er det fordømt irriterende å høre hvor mye Julia Roberts simpelthen elsker medspillerne sine.
Den siste bonusbiten er viet en liten snutt som viser litt mer inngående hvem Charlie Wilson egentlig er. Som vanlig er det bra med kommentarer fra de virkelig involverte i en film som baserer seg på en sann historie. Den fargerike kongressmannen fra Texas er ikke like livlig som Tom Hanks portrett av ham, men så kan han vel unnskylde seg med at han begynner å bli noe eldre.
blog comments powered by Disqus