Utgivelsen: 
Smaragdskogen (1985)
Lettvekter i regnskogen
Regnskogen forsvinner i et rasende tempo, og har gjort det i mangfoldige tiår. Hvis ikke menneskene skjerper seg, så vil jordklodens største grønne lunge forsvinne i nær fremtid, og hvilke miljøkonsekvenser dette vil få, kan kort og godt bli katastrofale. Nei det var ikke handlingen i en katastrofe film som ble beskrevet, men et nokså forsiktig estimat på hvordan tingenes tilstand forløper seg i utryddelsen av Amazonas regnskogen. Alt grunnet grådige menneskers begjær for enda mer rikdom. En gang i tiden bodde det flere millioner indianere i regnskogen, mange av stammene hadde aldri sett sivilisasjonen slik du og jeg kjenner den. I våre dager, er det kanskje et par tusen jungelindianere igjen i Amazonas. Denne problemstillingen forsøkte regissør John Boorman å ta opp i denne delvis sanne historien innspilt i 1985.
Ingeniøren Bill Markham spilt av Powers Boothe (Tombstone, Nixon) drar til Amazonas området for å arbeide med en stor demning. Prosjektet krever at enda mye mer regnskog fjernes, og en del av indianerne fra jungelen befinner seg plutselig farlig nærme sivilisasjonen. Det hele topper seg da Markhams 7 årige sønn Tommy, blir bortført av en ukjent indianerstamme. Faren gir imidlertid aldri opp håpet, og vi treffer han igjen 10 år senere i det demningen er i ferd med å ferdigstilles og et nytt siste forsøk på å finne Tommy blir gjennomført. Far finner sønnen sin dypt inne i regnskogen, men det er nå de store utfordringene begynner. Tommy har mer eller mindre glemt sitt tidligere liv, og er nå en ung stolt stammekriger som lyder navnet Tomme. Klarer faren å få sønnen tilbake til sivilisasjonen, og hvilke konsekvenser får i så fall dette.
Mange sentrale temaer taes opp i denne filmen, men den faller dessverre tungt mellom to stoler. Er det en Bellona-inspirert kritikk av menneskets utnyttelse av naturressursene, eller er det et forsøk på et familiedrama?
Den kunne muligens vært en riktig bra film hvis man hadde hatt en slags rød tråd å forholde seg til, og kanskje en mer spennende skuespiller en den relativt kjedelige Powers Boothe i hovedrollen. Denne skuespilleren er og blir i mine øyne en mann typisk for TVNorges onsdagsfilm, og han er ganske utilpass i rollen som den hardbarkede ingeniør Markham.
Filmen er videre ikke på langt nær dyptgående nok til å være en krass kritikk til utryddelsen av regnskogen og eventuelle konsekvenser dette vil kunne få for oss mennesker. Ikke er den heller overhodet spennende nok til å holde seerne interessert i konflikten mellom far og sønn og de to forskjellige verdenene. Jeg tipper at regissør og produsenter neppe har satt seg noe inn i den globale situasjonen nedslaktingen av jordens største grønne lunge vil kunne medføre, og at de ved å mer eller mindre tippe, samt holde seg til noen skrevne fakta i filmens begynnelse og slutt, bommer fullstendig i miljøkampen.
På 80-tallet (som i dag) var miljøkamp veldig i skuddet, og ansvarlig utgiver trodde sikkert at det skulle bli noen ekstra dollar i kinokassa med et tidsriktig budskap. I og for seg sikkert ingen dum ide, men da er nok nødvendig med litt mer dyptgående research. Det bør kanskje også vektlegges at denne filmen er fra første midten av 80-tallet og i så måte i tillegg ikke har tålt tidens tann veldig godt. Filmen var nok et ørlite grann mer interessant for 20 år siden, mens et kravstort publikum anno 2005 sannsynligvis heller vil begynne å lete etter stopp knappen på DVD-spilleren sin.
Regissørens sønn Charley Boorman spiller stammekrigeren Tomme, og han er sånn sett filmens beholdning. Han gjør et utmerket og troverdig portrett av en ganske innfløkt person. Til tross for en flott rolletolkning fra den gang unge Herr Boorman, så tok ikke karrieren av. Han spilte noen nye småroller, og har sånn sett fortsatt i det sporet. Regissøren har trass i å ha bommet med historien, gjort en god jobb bak kameraet. Den eldre Boorman har stått bak filmer som eksempelvis Piknik med døden og Eksorsisten 2. At han kan hvis han vil er nok hevet over tvil. Med denne historien så bommet han dog ganske kraftig. Mange flotte scener fra den Sør Amerikanske regnskogen gir en nydelig setting for denne ellers kjedelige filmen. Jeg gir filmen ene og alene på grunn av de vakre lokasjonene og kamerabruken en stjerne ekstra i boka. Det redder den derimot aldeles ikke, og i likhet med arbeiderne i denne filmen, så svinger jeg øksa og gir filmen en svak toer.
Teknisk
Som seg hør og bør med en gammel og utdatert film så er det skrellet for ekstramateriell, og takk for det. Etter å ha jobbet meg gjennom denne langdryge affæren, så var det vidunderlig å slippe å sette tennene i en haug av ekstramateriale. Det at det ikke finnes noe materiale bare bekrefter mine mistanker om at produsentene ikke hadde noe miljøbudskap å komme med. Hadde de hatt det, så hadde det sikkert funnes noen intervjuer av ymse slag for å bakke opp dette.
Bildet er ellers helt kurant, og de mange vakre jungelbildene kommer ganske bra til sin rett. For ordens skyld så må det da nevnes at filmen er i 16:9 formatet, anamorft tilrettelagt.
Lyden er antakeligvis originalt i mono, men Dolby digital logoen er klistret på pakka, og noe er sikkert gjort for å forbedre lyden, men det hjelper ikke så mye. Det blir som resten av filmen, fin innpakning, dårlig produkt.
blog comments powered by Disqus