War Horse (2011)

Den ultimate hestefilm?

Det meste Spielberg tar i blir til gull, til og med denne utradisjonelle fortellingen om hesten Joey.

Av Tor Arve RøsslandFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook08.05.12

Fotogalleri

Den begynner en vakker dag på den engelske landsbygden. Joey blir født ute på markene, og unggutten Albert sitter fascinert i buskene og ser på. Han smugtitter på Joey mens han vokser opp og blir overbegeistret når hans far kjøper han på auksjon. Alberts mor blir derimot forbannet over idiotkjøpet. De trenger en arbeidshest, ikke en vakker og pen fullblodshingst (eller noe slikt).

Men Albert og Joey motbeviser all skepsis og viser seg å være et godt team når åkeren skal pløyes og korn skal settes. Men uhellet følger familien. Regnet tar med seg avlingen, og Alberts far ser seg nødt til å selge Joey til den britiske hæren som i ferd med å tre inn i Første verdenskrig. Albert sverger at han skal finne igjen Joey, koste hva det koste vil.

Nå begynner Joeys reise, og filmen tar en form og fortellerteknisk vinkling jeg sjelden har sett maken til. Joey blir en del av det britiske kavaleriet i et særdeles mislykket angrep. Her blir han også venn med en annen hest som skal følge han i tykt og tynt gjennom filmen. De to blir ridd av tyske desertører, de tilbringer en tid på en fransk gård før de ender opp som arbeidshester i den tyske hæren. Det er med andre ord hestens vandringer som er hovedtemaet her, og vi blir kjent med de menneskene hesten kommer over. Spørsmålet er jo om unge Albert finner igjen Joey?

Dette kunne blitt klamt og dårlig, spesielt hvis Spielberg hadde tatt en Disneyvinkling på handlingen. Men det hele føles stort sett alltid naturlig og realistisk. En liten scene der Joey «melder seg frivillig» til tungt arbeid for å skåne en annen hest er litt på kanten, men jeg kjøper det i denne settingen, resten av filmen er nokså edruelig når det gjelder hestens egenskaper, filmen er dvelende sentimental, men aldri utenfor det som kan aksepteres. Spielberg kan dette med å spille på strengene våre.

Filmen heter kanskje War Horse, men er absolutt ingen krigsfilm. Kampscenene mot slutten er ikke i nærheten av hva Spielberg tidligere har vist oss av realistiske krigshandlinger, noe som ville vært helt feil i denne filmen. Jeg vil ikke strekke det så langt som å si at dette er en familiefilm, den inneholder nok elendighet og urettferdig død til å kvalifisere som relativt realistisk. Som vanlig er Spielberg en mester i å instruere unge skuespillere til å vise store følelser, i tillegg har han med seg veteraner som Emilie Watson, David Thewlis, Peter Mullan og ikke mist den fremadstormende Benedict Cumberbatch i en liten rolle.

Foto, regi, musikk, kostymer og locations sitter som støpt. Spielberg er en erfaren mann, med det samme teamet rundt seg som han har hatt i årevis. Du føler deg trygg på at det blir en god filmopplevelse lenge før filmen begynner. Likevel overrasket filmen meg med de store skiftene underveis. Vi introduseres stadig vekk for nye karakterer, som med en gang tar oppmerksomheten din. En blanding av god dialog, gode skuespillere og fabelaktig casting sørger for det.

Selv en hesteskeptiker og allergiker som jeg ble fascinert over Joeys reise. Det er utrolig imponerende hva de har fått hestene til å gjøre i denne filmen, selv om noe av det nok er CGI. Det å gjøre «hestefilmen» om til noe ikke bare småjenter liker, er et kunststykke i seg selv. Jeg er veldig usikker på om noen andre enn Spielberg kunne klart det?

Teknisk
Superb på lyd og bilde. Det skulle da bare mangle!

Bakomfilmen er Spielberg og teamet som sitter rundt et bord og sier selvfølgeligheter til hverandre. Pluss en liten film fra en statists synsvinkel.