Utgivelsen: 
Killer Elite (2011)
Solid
Solid thriller med tidskoloritt, gode skuespillere og en touch av realisme. Men det tar aldri helt fyr, uten at jeg vil bruke ordet traust.
Leiesoldaten Danny (Jason Statham) prøver å legge opp, men når oppdragsgiveren holder hans venn og mentor (Robert De Niro) som gissel må han likevel ta den såkalte Siste jobben. Han allierer seg med råtassen Davies (Dominic Purcell) og iskalde Meier (Aden Young). Så går de løs på ingen ringere enn en gjeng fra SAS, britenes hardkokte spesialstyrker. I spissen for motstanden står en noe forvirret, men tøff og bebartet Clive Owen.
Det mangler altså ikke på skuespillertalenter i den kommende stjerneregissøren Gary McKendrys spillefilmdebut, og det er da også de som holder interessen ved like. Filmen har ingen verdens ting å gjøre med Peckinpahs klassiker med samme navn fra 70-tallet, men desto mer å gjøre med boken som forfatter og eks-soldat Ranulph Fiennes påstår er sann. For det meste. Kanskje er den det, og i så fall forklarer det filmens fantastisk toskete oppbygging. Det er ikke det at filmer må fortelles etter visse formler, men Killer Elite har så mange falske slutter og påfyll av intriger at det føltes nesten som å se en veldig liten miniserie i stedet for en film. Kanskje McKendry og mansuforfatteren Matt Sherring skulle tatt seg enda større friheter, siden det – sannhet eller ikke – egentlig ikke dreier seg om så mye mer enn en bare halvveis original konspirasjonsthriller ispedd en del action.
Scene for scene fungerer dette riktig fint. La gå at Jason Statham ikke er noen De Niro, men han dummer seg ikke ut når de to deler scene. Dominic Purcell er en nytelse av en rabagast, bare litt for karikert med skjegg og hår som vel egentlig passet bedre i 1970 enn i 1980. Aden Young er rutinert og i tillegg er det pent og effektivt spill fra de fleste birollene. Actionsekvensene er overdrevne nok til å være underholdende, men ikke så overdrevne at den realistiske grunntonen blir ødelagt. Slåsskampen mellom Owen og Statham er faktisk en av de bedre jeg har sett på film siden Jason Bourne. Da tilgir jeg lett at Stathams romanse med Yvonne Strahovsky er heller lite overbevisende.
Killer Elite føles på mange måter som en bortkastet sjanse. Jeg tror det blir lenge til disse herrene spiller i samme film igjen, og gjenskapelsen av 1980 er utført så subtilt at jeg måtte beundre arbeidet fil McKendry. Det er mulig det finnes noen for nye bil- og pistolmodeller her og der, men Killer Elite føles som 1980. Fraværet av mobiltelefoner og pc'er, det grå været og de fargeløse klærne er viktigere enn om Glock 17 kom i 1984 og hvilken utgave av Volkswagen Jetta vi ser.
Jeg triller en svak firer og anmoder om at forventningene tones ned slik at filmen kan nytes for de mange fine enkeltscenene og den gjennomførte stemningen og mye fint skuespill.
Teknisk
Bildet er litt og opp og ned og frem og tilbake og verken perfekt eller konsekvent. Ikke noen store problemer, men siden filmen er fra 2011 kan man forlange mer. Lyden er finfin. Ikke spor av ekstrastoff, og det er et savn. Jeg mistenker halvhjertet arbeid av den norske distributøren her.