El Mariachi (1992)
Double Trouble
Denne DVD'en er en tosidet plate med filmen El Mariachi på den ene siden og oppfølgeren Desperado på den andre.
El Mariachi
En leiemorder ved navn Azul bryter seg ut av et fengsel i Mexico, og vil ha hevn over narkobossen Rocco som forlot ham i fengsel. Rocco tar ikke lett på dette, og sender derfor folkene sine for å ta livet av Azul. Dessverre er Rocco den eneste som har sett Azul, og den beste beskrivelsen han kan gi er at han alltid går kledd i svart, og bærer på en gitarkasse fullpakket med våpen.
Samtidig kommer en fattig gitarist, El Mariachi, til en meksikansk småby på jakt etter spillejobber på barer og restauranter. Favorittantrekk: Svart. Snart støter han på Roccos menn, og kulene hagler rundt han, mens han fortvilet prøver å finne ut hva det er som foregår. Han får hjelp av en kvinnelig bareier, Domino, uten at det gjør ting så veldig mye enklere.
El Mariachi er debutfilmen til den unge regissøren Robert Rodriguez. Han var 23 år da han skrev, produserte og regisserte filmen med et budsjett på kun 7000 dollar. Resultatet er veldig imponerende; regien er intens og aggressiv, kameraet er nesten hele tiden helt innpå skuespillerne, og klippingen er voldsom og brå, noe som kan være litt irriterende til tider. Det er også brukt en del slow motion i actionscenene, og rask avspilling her og der (som når personer plukker opp telefonen og ringer Rocco når de har sett El Mariachi). Resultatet blir originalt og morsomt.
Historien er enkel, men effektiv, og actionscenene hinter knapt om budsjettet. Filmen er sterkt preget av masse gladvold, blod og gørr i Tarantino-stil (folkene blir gjerne plaffet ned når som helst uten forvarsel), men filmen er fylt med vitser og små morsomme detaljer som forhindrer den fra å bli for mørk og dyster (som når El Mariachi hele tiden våkner opp til synet av Dominos rødøyde bulldog, og måten Rocco hele tiden tenner fyrstikker på lederen for leiemorderne sine på).
Det er ingen kjente skuespillere i filmen; de er for det meste venner av Rodriguez, noe skuespillet også bærer preg av. Det blir gjennomgående snakket spansk, og omgivelsene er ganske stemningsgivende nedslitte barer og meksikanske småbyer. En ting som er ganske irriterende, er når El Mariachi skal synge; verdens verste dubbing gjør det soleklart at det ikke er skuespilleren som framfører sangene.
Bildet er ganske detaljert, men sterkt preget av støv og temmelig kornete. Lyden er Dolby Digital 2.0, med et spansk og et tysk lydspor. Man får en pen slump ekstramateriale i form av filmografier, trailer og regissørens kommentarer. En morsom kortfilm av Rodriguez (kalt Bedhead) er også med, samt en 10-minutters "filmskole", der Rodriguez går gjennom noen av scenene og forteller om hvordan de greide å lage actionscenene med et så lite budsjett, uten stuntmenn. Filmskolen avsluttes med meldingen "The editing was done on my home personal computer."(!)
Desperado
Desperado er oppfølgeren til El Mariachi, og fortsetter en stund etter der den første sluttet.
El Mariachi (Antionio Banderas) er tilbake, og denne gangen er han ikke ute etter en spillejobb, men hevn. Hans store kjærlighet har blitt drept, og hånden skutt i filler, så han ikke kan spille gitar lenger (avtrekkere går finfint). Han er ute etter de ansvarlige...
Sammen med kameraten Buscemi (Steve Buscemi), reiser han rundt i småbyer i Mexico og dreper narkobosser. Snart er det bare den farligste og mektigste igjen, en mann som blir kalt Bucho. Når Buchos menn dør som fluer i byens barer, og han får høre om en svær texaner væpnet til tennene som går rundt og spør etter ham, samler han sammen Texas' farligste mordere i den hensikt å ta livet av El Mariachi før han selv blir drept. Etter noen voldsomme blodutgytelser, redder El Mariacho en kvinne ved navn Carolina (Salma Hayek), og han søker tilflukt i bokhandelen hennes, mens han venter på en anledning til å drepe Bucho.
Selv om det er tydelige paralleller i plottet, er Desperado så godt som El Mariachis rake motsetning. Den muntre spansktalende gitaristen er borte, og erstattet med en drapsmaskin uten personlighet. Her snakkes det engelsk, det er med velkjente navn som Antonio Banderas, Salma Hayek, Steve Buscemi og Quentin Tarantino, noe som hever skuespillet til nye høyder. Budsjettet er også mye større, men 7 millioner dollar er fremdeles småtterier i Hollywood-sammenheng.
Den forrige filmen hadde nedslitte gamle meksikanske landsbyer, mens her blir det litt for polert og perfekt (men ganske bra stemning). Filmen er ikke like "munter" som den forrige, selv om den er litt morsom nå og da. Volden her får forgjengeren til å virke som uskyldig lek i sandkassa; her er det blod og gørr i de grader at jeg er overrasket over at det bare er 15-årgrense på filmen.
Plottet er såre enkelt, og utgangspunktet er for så vidt uhyre svakt (jeg mener nå at gitaristen gjorde en ganske brukbar opprensking av ansvarlige i forrige film). Den aggressive regien som kjennetegnet forrige film (og kortfilmen Bedhead) er borte, og byttet ut med noe som ikke skiller seg fra filmer flest. Med unntak av actionscenene så klart. Now we're talking! ;-) Dette er så absolutt på John Woo-nivå. Banderas hopper og spretter rundt i slow motion med en pistol i hver hånd og plaffer ned alt og alle. Nettopp disse scenene er filmens store styrke og sammen med et veldig bra soundtrack bidrar de til at man glemmer produksjonens svakheter.
Filmen har fått full overhaling hos Digital Studios, og det merkes! Både bilde og lyd (Dolby Digital 5.1) er i referanseklasse - ingenting å utsette på her.
Bonusmaterialet er filmografier, trailer, kommentarspor, et par musikkvideoer og enda en 10 minutters filmskole kalt 'Anatomy of a Shootout'. Den viser overgangen fra storyboards til filmens andre actionscene og er grei nok. Den ene musikkvideoen er hentet fra filmen, består av Banderas og Los Lobos som framfører Morena De Mi Corazòn og er klippet sammen med noen av filmens actionscener. Den andre er Tito & Tarantula - 'Back to the House That Love Built' - og er ikke så verst. Begge musikkvideoene er i 4:3 fullskjerm og har lyd i Dolby Digital 2.0.
Nåvel. Den største fordelen med denne DVD'en er at du får to filmer til prisen for en.
El Mariachi er en meget bra regissert thriller, og Desperado er en actionfest uten like.
Columbia har utnyttet DVD-formatet veldig bra; inkludert to filmer på en og samme plate og fremdeles fått plass til en god del ekstramateriale. Her får du servert to dødsbra moderne westerns, og jeg kan ikke annet enn å anbefale plata.