Utgivelsen: 
2012 (2009)
Oppskriftsmessig CGI-porno
2012 er et leksikon i klisjeer. Et sammendrag av alle middelmådige katastrofefilmer.
Se filmklipp
Etter en voldsom storm på solen i 2009, innser en gruppe indiske forskere at verden er i ferd med å gå under. Jordens indre varmes opp, og det er bare et tidsspørsmål før jordskorpen smuldrer og apokalypsen bryter løs. Forskeren Adrian Helmsley (Chiwetel Ejiofor) drar til India for å se på oppdagelsene, og når han ser omfanget av katastrofen som står på trappene får han raskt audiens med USAs president - som iverksetter tiltak for å redde så mye som mulig av menneskeheten. Men verdens undergang kommer fortere enn noen hadde forventet.
Jackson Curtis (John Cusack) er en mislykket forfatter. Kona hans og deres to barn har for lengst pakket og dratt, fordi han er så oppslukt av skrivingen. En av bøkene hans ble riktignok utgitt, men solgte bare omtrent fire hundre eksemplarer, og nå må Jackson livnære seg som sjåfør for å betale regningene. Men så får han nyss om at California er i ferd med å bli visket ut av verdenskartet, og han får det travelt med å plukke opp familien og bruke limousinen sin til å kjøre tvers gjennom fallende skyskrapere og hoppe over dype avgrunner.
Forhistoriske indianerkalendere og ravende gale forskere har lenge forutsett at verden vil gå under i 2012. Masser av mennesker kjenner til teoriene, og det er folk som tror på dem. En film om denne kommende undergangen var med andre ord garantert mengder med gratis reklame og hype på folkemunne. Produksjonsselskapet Colombia Pictures grep sjansen, og passet på å forsikre seg om at alt foregikk oppskriftsmessig. Den notoriske katastrofefilmregissøren Roland Emmerich (The Day After Tomorrow, Independence Day, Godzilla) ble satt på jobben, og fikk tilsynelatende frie tøyler til å gjennomføre den – ikke minst økonomisk. Resultatet er en film bygget utelukkende på veldig dyre spesialeffekter og veldig slitne klisjeer.
Det eneste denne filmen mangler er fiendtlige marsboere, ellers er stort sett alle ingredienser fra vellykkede apokalypsefilmer skrevet inn i manus. 2012 er på mange måter den litt mislykkede storebroren til The Day After Tomorrow. Både i konsept, manus og rent filmatisk er det to veldig like. Det er bare at 2012 er like mye dårligere som film, som den proporsjonelt er mer gedigen. Det skal dog sies at den har forholdsvis stor underholdningsverdi.
2012 varer i over to og en halv time. Og ja, det blir alt for mye av det gode. Det er rett og slett latterlig hvor ofte hovedpersonene er en millimeter unna å bli smadret. Det er patetisk hvor mye Emmerich har stjålet fra bedre filmer. Og han skulle aldri latt avdelingen for spesialeffekter gå bananas. Men selv om alt sammen er aldri så teit, så er det faktisk ganske moro å se på. Som enkel lørdagsunderholdning fungerer filmen ganske greit, for tross alt har filmen et intensitetsnivå som engasjerer. For å lage en film som gir en følelse av kvalitet så kan du ikke tviholde på malen slik de har gjort her. Men med alle triksene i boka i full sving klarer 2012 om ikke annet å sparke fra seg som død underholdning.
Bildet
Når det ligger så mye penger på bordet som her, så bør produksjonen være knirkefri i alle ledd. Der innfrir 2012. Bildet (i format 2:40.1) er sylskarpt, fargesterkt og kontrastfylt, med godt detaljnivå. Spesialeffektene er overdrevne, men de ser i alle fall bra ut.
Lyden
Som med bildet har de ikke spart på noe i lydproduksjonen. Det er nesten litt overveldende, men det låter flott. Lydformatet er 5.1 DTS-HD Master Audio.
Bonus
Her finnes alt fra interaktive Maya-kalendere til diverse bakomfilmer. På disken er det også en alternativ slutt, slettede scener, kommentarspor og en del interaktivt blu-ray-materiale.