Politiskolen (1984)

Bare litt morsome stereotyper

Av GTHKarakter:

Del på Facebook29.04.00

Her er den første av "Politiskolen" filmene, der vi får vite hvordan hovedpersonene i det hele tatt ble politifolk. Vi møter blant annet Steve Guttenberg (Cocoon, 3 menn og en baby) som Carey Mahoney.

Den nyvalgte ordføreren kunngjør at opptakskravene til byens politistyrke blir forandret. Høyde, vekt, kjønn, utdannelse eller fysisk styrke skal ikke lenger blir brukt for å holde nye rekrutter unna politiskolen. Dette gjør at hundrevis av folk som aldri hadde drømt om å kunne bli politi melder seg inn med en gang. Dermed overfylles skolen av alle mulige slags sprø rekrutter. Blant disse er Mahoney, som har valget mellom politiskolen eller fengsel, Jones, som er en kløpper på lydeffekter, blomsterhandleren Hightower, den lavmælte Hooks og våpengale Tackleberry. Disse må gjennom den vanlige politiskoletreningen, noe som viser seg å være tøffere enn de fleste trodde. Treningen blir heller ikke noe enklere av at instruktørene Harris og Callahan sikter etter å få de vasket ut av systemet før de tar eksamen. Filmen følger rekruttene fra start til slutt, der tilfeldigheter gjør at alle får en sjanse til å vise hva de har lært i en siste ildprøve.

Vi har ikke med verdens morsomste film å gjøre her, men den er langt fra kjedelig. Denne klassiske komedien gir negere, homofile, tjukkinger, bondetamper, psykopater og nymfomane den grove komiske stereotype behandlingen. Derfor bør ultra-ortodokse religiøse sky denne produksjonen som pesten, samtidig som den grove stå-på sjarmen vil underholde seere som er i en avslappet og barnslig sinnstilstand. Michael Winslow, som lydeffekt-spesialisten Larvell Jones, er faktisk den personen som lager noen av de morsomste øyeblikkene i denne produksjonen.

Det litt dypere og indirekte temaet i filmen er den klassiske historien der de små og svake i samfunnet står opp og vinner over de store og sterke. Dette blir realisert ved at de håpløse rekruttene faktisk kommer gjennom treningen.
Den som faktisk gir den beste forestillingen er George Gaynes, som politiskole-rektoren Commandant Eric Lassard, men Steve Guttenberg gjør også en god innsats. De resterende skuespillerne klarer faktisk å gjenngi de forskjellige stereotypene, men fordi dette nettop er stereotyper blir prestasjonene ganske flate.

Sandrew Metronome (Warner) kunne godt ha tatt seg mye bedre tid på denne utgivelsen. Bildet er helt et kapittel for seg selv. Det ser ut som om de har hentet orginalinnspillingen fra det gamle støvete lagret, og ført rett ut på DVD. Dette synes utmerket godt i bildekvaliteten som er full av støy samt skraper og riper fra orginalfilmen. Noen få steder kommer faktisk kodingen på bildet frem, noe som helst ikke bør skje med DVD, men det er forholdsvis godt kamuflert. Det eneste som faktisk er bra å si om bildet er at det er 16:9 optimalisert (1.85:1).

Lyden er dessverre kun i mono, men de kunne godt tatt på seg den ekstra jobben å remikse dette til stereo når de likevel gir ut filmen på DVD. Når vi ser på lydbildet i denne ene kanalen er dette også noe flatt da det virker som om den dypeste bassen og lyseste diskant er kuttet bort. Av ekstramateriale på denne utgivelsen er det kun interaktive menyer og sceneaksess. Dette har det desverre vært altfor mye av fra Warners side. Du får selvfølgelig filmen på engelsk i tillegg til tysk og spansk. Du kan velge mellom hele 21 forskjellige undertekster, der norsk selvfølgelig er inkludert.

Denne produksjonen er faktisk noen ganger morsom, men dessverre altfor sjelden. Utgivelsen er overhodet ingenting å skryte av, både med tanke på ekstramateriale samt bilde- og lyd-kvalitet. Selv om filmen i seg selv får en sterk treer trekker utgivelsen den ned på 2-tallet.