Nyeste anmeldelser på groove.no:
Broene i Madison County (1995)
Genial rollekjemi i Eastwoods film om skjebner og valg
Clint Eastwood har brukt den storselgende boken The Bridges of Madison County av Robert James Waller som manusgrunnlag. Han har lykkes i å lage en film om en romanse uten å bli for søtladen. Det står det respekt av.
Ytre sett handler filmen om den italienske husmoren Francesca Johnson (Meryl Streep) som en dag ser ektemannen og tenåringsbarna sine avgårde på en firedagers tur. Alene setter hun seg rolig ned for å drikke iste på verandaen sin, på landsbygda i Iowa, idet Robert Kincaid (Clintern selv!) stiger ut av en støvete lastebil for å spørre om veien til de overbygde broene ved Madison County,- han er nemlig fotograf for National Geographic, ute i embeds medfør. Francesca tilbyr seg å vise ham veien, og de blir deretter uadskillelige i tre døgn. Dagen kommer for familiens retur, og hun må ta valget: Forlate familien og sin snille, trygge og “rene” (som hun kaller ham) og litt tamme ektemann, eller miste sin nyfunne sjelebror som hun føler sjelelig kontakt med og har blitt dypt forelsket i?
Filmen begynner med arveoppgjøret etter Francesca, der de to barna hennes finner ut at moren hadde en mann ved siden av deres far. Karakterenes reaksjoner ved en slik oppdagelse samtidig som de er i sorg er glitrende skapt og framstilt, særlig sønnen (Victor Slezak) spiller utmerket. Etter hvert som man kommer nærmere innpå Francesca, er det lett å se den psykologiske logikk i hvordan barna hennes tenker og er blitt som personer. Dette tyder på godt forarbeid, og virker deilig gjennomtenkt. Her er det nok skrevet gode biografier på forhånd.
Francesca har etterlatt dagbøker som hun i et brev oppfordrer barna til å lese for å finne forståelse. Det er gjennom dagbøkene handlingen forflytter seg bakover i tid til kjærlighetshistorien mellom Francesca og Robert.
Som karakterer i filmen er de to sjelevenner som via forskjellige valg i livet har endt opp med motsatte skjebner. Hennes unge drøm om hva Amerika var, viste seg å være langt fra sannheten da hun for tyve år siden etablerte seg i Iowa med en mann hun hadde møtt i Italia under hans militærtjeneste. Francesca har innordnet seg, men lengter i hemmelighet etter noe mer.
Til dels er filmen et kammerspill der Francesca og Robert eller sønnen og datteren sitter interiørt og prater. Nå er det ikke tomprat, men ofte svært meningsfulle saker som berøres, som igjen gir publikum mye å tenke på. Scener med minimal ytre handling faller ofte sammen som banale korthus, men ikke under Clinterns vare(!) hånd. Lange partier med stillhet oppleves her helt naturlig. Pausene i dialogen fungerer som spenningsfortettere i situasjonene og mellom karakterene på en måte som virker riktig. Dette er en menneskevennlig film lagd med ærefrykt og varme.
Eastwood og Streep er et uvant par, og det er lett å være fordomsfull ovenfor en slik kombinasjon. Her viser det seg å være et godt castingvalg, særlig fordi Streep føyer et dypere lag til Eastwoods rolle enn det som muligens ville ha kommet fram mot en “lettere” motspiller. Kjemien mellom dem oppleves som veldig spesiell, men den fungerer genialt, og begge gjør glimrende prestasjoner. Streep mestrer en svak italiensk aksent, og hun briljerer i sinnsforandringer.
Filmens klassiske spørsmål er godt gjenkjennelige for de fleste av oss: Hvem og hvor ville jeg ha vært i dag om jeg hadde tatt andre valg? Skal man velge trygghet eller lidenskap? Følelser eller fornuft?
Jack Green har ansvaret for bildene, og han har sørget for en visuell mykhet som står til filmens øvrige uttrykk og innhold. Handlingen er lagt til 1965, og det er frydefullt å se det lekre interiøret og øvrig design og musikk fra den tiden.
Overgangene til nye scener er ofte svært elegante, også disse godt planlagt. Lydbildet er diskret. På DVD-formatet kan man tysk tale i Dolby Digital 5.1 og spansk i Dolby surround Stereo på den ene siden av platen, på den andre engelsk i Dolby Digital 5.1. I produduksjons-notatene kan det leses om blant annet Streeps oppfatninger av innspillingsprosessen og Clint Eastwood som regissør. Morsomt!
Filmen anbefales for den som tåler stillhet og lite ytre handling.
blog comments powered by Disqus