Slogans [The Silver Screen Selection] (2001)

'Den amerikanske imperialismen er en papirtiger.'

Noen ganger kommer man over overraskende gode filmer. Denne uventede albanske perlen er så absolutt innenfor den kategorien.

Av Kai Arne JohansenFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook20.02.08

Vi befinner oss på slutten av 1970-tallet i en avsidesliggende albansk landsby. Hit kommer biologilæreren André fra hovedstaden Tirana for å jobbe. Han blir møtt av en landsby hvor alle midler tas i bruk for å behage det albanske kommunistpartiet. For eksempel blir hans første oppgave å velge ett av to slagord som han skal representere. Uten å brenne for saken velger han det korteste, noe som viser seg å være en god investering.

I god tradisjon skal nemlig slagordene nedtegnes med store steiner langs fjellsiden over byen slik at alle kan se hvilke fabelaktige verdier denne landsbyen står for. Denne prosessen fungerer også som maktmiddel. Blir du dårlig likt og står i utakt med partiets lover kan du fort oppleve å få tildelt ekstra lange slagord som er langt verre å anvende. Høres dette absurd ut? Ja, og enda mer absurd er det at dette er basert på en sann historie!

Med dette som utgangspunkt skjønner vi at vi står overfor en tilnærmet satirisk film som viser oss uante dimensjoner ved den albanske kommunismen. Fortellingen er enkel nok, men den formidler med stor presisjon de grepene som brukes for å fremme kommunismens sak. Og så tas humoristiske hjelpemidler i bruk. Slikt faller så å si alltid i smak.

Sterkest av alt er karaktergalleriet. I rollene har vi blant annet den jordnære og folkelige André, den sjarmerende og rettferdige Diana, den diktatoriske lokale partilederen som ånder for å se bra ut for den nasjonale partiledelsen, og den stakkarslige rektoren som opptrer som en nikkedukke for partilederen og virker usikker på hvordan han best mulig skal tjene partiet. I tillegg til dette finner vi en bråte med karakterer som medvirker til å gi et sammenhengende godt inntrykk.

Dette er en skarp fortelling hvor det legges opp til flere gode, gjerne tragikomiske episoder. For eksempel klarer en elev å begå feilen å kalle Kina revisjonistisk når han egentlig mener sosialistisk. Det er selvsagt Sovjetunionen som er revisjonistisk, og selv om han er rask med å trekke tilbake utsagnet skaper han et ramaskrik blant lærerrådet med partilederen i spissen, og konspirasjonsteoriene trekkes frem. Elegant presentert.

Det er sjelden man får en slik anledning til å beskue kommunismen som i denne filmen, med humor og humør på overflaten og mer alvorlige tilstander i bakgrunnen. Når det hele i tillegg er vakkert og elegant filmatisert sitter man igjen med inntrykket av å ha sett en virkelig god film. Og det har man også, for Slogans er nettopp en uventet albansk perle.

Teknisk
Denne utgivelsen kommer, provoserende nok, i 4:3 letterbox (1.85:1). Det er intet annet enn en skam at bildet ikke er optimalisert til 16:9 fullskjerm, men man får bare bite det i seg, for filmopplevelsen overskygger heldigvis de tekniske aspektene. Bildet er utover dette helt i orden.

Lyden kommer Dolby Digital 2.0 som gjengir en relativt god lydopplevelse. Som vanlig for denne typen filmer er ikke behovet større enn som så.

Denne anmeldelsen har tatt utgangspunkt i en boks fra SF Norge ved navn The Silver Screen Selection. I tillegg til Slogans finner vi også Kadosh - De hellige, Gjøken og Solino i denne boksen. Felles for alle filmene er at de mangler ekstramateriale.