Rollebyttet (1983)

Merry New Year!

Av Tor Arve RøsslandFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook13.11.06

Hva er viktigst for å forme et menneske? Arv eller miljø? Vil et menneske som er født inn i en god familie med god oppdragelse automatisk bli et vellykket menneske uansett hvilket miljø du plasserer han i? Og vil et menneske som bor på gaten, utsatt for kriminalitet og narkotika automatisk havne på skråplanet? Det er dette de to brødrene Mortimer og Randolph Duke ønsker å finne ut av. De to er steinrike aksjespekulanter som driver sitt firma i aksjenes mekka, New York.

Til å styre firmaet har de ansatt den unge og lovende Winthorpe (Aykroyd). En snobb til fingerspissene, men ikke uten teft for gode forretningstransaksjoner. Han bor med tjeneren Coleman, og han er lykkelig forlovet med en snobbete rikmannasdatter. En dag er tilfeldigvis uteliggeren Billy Ray (Murphy) utenfor snobbeklubben til Winthorpe. Han er uheldig og dytter Winthorpe overende, som på sin side tror dette er et ran. Det hele ender med at Winthorpe blir helt og Billy Ray havner i fengsel. Så griper brødrene Duke inn. De bestemmer seg for å utføre et eksperiment. De bytter de to livene om.

Winthorpe mister jobben, vennene sine, huset sitt, kjæreste sin og han blir tiltalt for narkotikabesittelse. Billy Ray overtar alle disse tingene, bortsett fra kjæresten, og eksperimentet kan begynne. Vil Winthorpe ty til kriminalitet for å overleve, eller vil hans snobbete og rike gener gjøre ham til en vinner samme hvor han befinner seg? Og vil Billy Ray bli en suksessrik aksjespekulant siden han får alt oppi hendene? Svaret får du ved å se filmen.

Hvorfor gir jeg denne filmen toppkarakter? Det blir nok litt personlig dette her. Denne filmen har vært en favoritt siden den kom ut, og jeg har sett den om igjen uttalige ganger etterpå, både på kino, tv, vhs og på DVD. Jeg blir ganske enkelt ikke lei av den. Skuespillerne er i sitt ess. Eddie Murphy er til tider hylende morsom som Billy Ray, både som fattig og tiggende på gaten, men kanskje aller mest som den nyrike aksjespekulanten. En tid da Murphy nøyde seg med å spille bare én rolle, og uten tre tonn med sminke på kroppen. Eller i filmer med ett eller flere romertall i tittelen.

Men showet stjeles av Dan Aykroyd. Han er vemmelig og snobbete i begynnelsen og blir bare bedre og bedre utover filmen, etter hvert som han skjønner sammensvergelsen som er rettet mot han. Og hvem kommer vel ikke i julestemning av Dan Aykroyd utkledd som nisse, overstadig beruset der han prøver å spise røkelaks gjennom nisseskjegget? Jamie Lee Curtis er også god som en prostituert som hjelper Winthorpe, og Denholm Elliott vant Oscar for rollen som butleren Coleman.

John Landis sitt filmspråk er rolig og avslappet. Han dveler ved scener, tar seg god tid til å sette opp stemningen ved hjelp av lange tagninger og musikk. Dette gjøres simpelthen ikke lenger. I dag skal alt være kjapt og frenetisk klippet, ingen dødtid og helst i MTV-språk. Det er derfor godt å se åttitalls-klassikere som Rollebyttet der filmskaperne tok seg tid til å fortelle historien.

Jeg klarer ikke å finne et eneste svakt punkt ved denne filmen, ingenting som kan vippe den ned fra toppkarakter. Dere er hjertelig velkomne til å være uenige med meg.

Denne filmen er et must for meg hver eneste jul. En eller gang i løpet av desember må jeg se den. Og jeg koser meg like mye hver eneste gang.

Teknisk
Ikke noe spesielt å si om denne utgivelsen. Helt standard lyd og bilde. Dessverre ikke noe ekstramateriale som alltid er et minus. Men denne filmen er så knakende god at det hele gjør ikke mye.