Utgivelsen: 
Nyeste anmeldelser på groove.no:
The Thing (2011)
Blod, gørr og skuffelser
En grufull parasitt som ikke har noen rett til å eksistere. Parasitten, altså filmen The Thing, handler om en blodtørstig alien. Det har vi sett før. Bedre.
En norsk forskningsstasjon på Antarktis oppdager et romskip og en nedfrosset organisme. De tilkaller eksperten Kate (Mary Elizabeth Winstead). Hun er ikke bare filmens pyromane scream queen, men siden hun er amerikansk (fordi ingen norske forskere kan tine opp en isblokk?), tvinger hun på beleilig vis dialogen over i engelsk.
Siden dette er en prequel til suksessen fra 1982, foregår filmen dette året. Jeg vil ha få sagt at jeg ikke er autist på anakronismer og dårlig tidskoloritt, men den nederlandske regissøren Matthijs van Heijningen jr. prøver ikke engang. Han kler på en likeglad måte opp sine aktører i det han innbiller seg er generiske klær og lar det være med det. Men en 1982-skjorte er ikke en 2011-skjorte og en 1982-strikkejakke er ikke en 2011-strikkejakke og en ugredd frisyre med pannelugg hensetter deg ikke 30 år tilbake i tid. Det er presis disse "bagatellene" som utgjør et tidskoloritt, og van Hejningen jr. gir mest faen (et ord som går igjen i filmen, forresten).
Hollywood liker stereotypier, og de gjør dem noen ganger litt flatterende. Vi nordmenn er visstnok stoiske, fåmælte, skjeggete og harde. Og enfoldige. Det er ingen grunn til å bli fornærmet, for i skrivende stund forsøker vi desperat å selge amerikanerne en TV-serie der vi fremstiller oss selv som utelukkende enfoldige. På den annen side blir det ikke noe spenning ut av enfoldige folk som slaktes ned heller. Spenning oppstår når intelligente, kreative og ressurssterke folk møter sine overmenn (eller overvesener) og noen av dem må strekke seg lengre for å beseire det onde. Et umælende monster som dreper sauer er noe norske bønder må slite med hvert år, uten at det blir noen gode historier ut av det. Denne historien savner forøvrig ethvert tilløp til logikk. En god stund sitter man og spør seg selv "hvordan hvordan hvordan", deretter "hvorfor hvorfor" - til man kommer til "hvorfor bry seg".
Det fremgår av wikipedia at van Hejningen jr. ikke har fått regissere en film siden 1996. The Thing har visse b-filmkvaliteter, så jeg synes ikke han skal settes i en ny karantene på femten år. La oss gi ham sju år.
Teknisk
Bildet har noe 1982 over seg, noe jeg synes er en dum effekt for å lage en kunstig tidskoloritt. Men det gjør også at jeg ikke kan klandre overføringen til BD for korn og dårlige kontraster. Lyden er ganske bra. Jeg synes lydsporet kunne imponert mer med bass og dybde i de beste scenene, men naboene lot til å bli godt imponert allerede da beltevognen gikk gjennom isen i første scene. Jeg slo ned volumet like etterpå, ingen grunn til å hamre i veggen. Ekstrastoffet består av bakomfilm, effektfilm, deleted scenes og kommentarspor, muligens enda mer med BD-live muligheten hvis du har blu-ray-maskinen hooket til internett. Du trenger ikke noe av dette, men selve kvaliteten er det ikke noe å si på. Jeg lar bildeoverføringen og lyden telle mest, og jeg triller fem fordi jeg tror ikke det kan bli noe bedre.
blog comments powered by Disqus
>