Utgivelsen: 
Alias: Season 2 (2002)
Agenter i toppform
DVD
Region
Sone 2
Vis alle produktdata
Regi:
Skuespillere:
Les mer om filmen
Relaterte filmer:
Alias (TV-serien) [Pilot] (2001)
Alias er en av USAs mest populære serier. I og for seg ingen garanti for kvalitet akkurat det, men Alias er helt klart en av de beste tv-seriene som er lagd de senere år. Gjennomtenkt kvalitet i alle ledd, med gode skuespillerprestasjoner. Jennifer Garner har fått fortjent stjernestatus etter sin innsats som CIA-agenten Sydney Bristow, og hele serien oser som nevnt kvalitet og underholdning i skjønn forening. Her hjemme er dessverre Alias for tiden begravd på sendeplanen til søsterkanalene TV3 og ZTV.
Å prøve å oppsummere handlingen i en hel sesong med Alias, er ikke akkurat en lett oppgave, men undertegnede skal gjøre et ærlig forøk på å forklare hendelsesforløpet i de 22 episodene som utgjør sesong to. Å gå igjennom episode for episode vil bli for innfløkt og samtidig avsløre altfor mye av handlingen, derfor prøver vi en annen variant. La meg heller begynne med å beskrive de viktigste karakterene i serien.
Sydney Bristow
Spilles som nevnt av Jennifer Garner. Sydney er dobbeltagenten som gjør alt for å knekke den onde alliansen. Hun får hjelp blant annet av sin far Jack og kollegaen Dixon. Hun innleder etter hvert også et forhold til agenten Michael Vaughn, og finner sin antatt døde mor i live. Sydney har en finger med i det meste, og er naturlig nok seriens mest profilerte person.
Irina Derevko/Laura Bristow
Sydneys lenge antatt døde mor, dukker uventet opp i sesong to, og viser seg å være en vesentlig brikke i kampen mot det onde/gode. Problemet med Derevko, er at man ikke vet om hun er god eller ond. Som tidligere KGB agent, og antatt leder for en terroristgruppe, vekker det stor oppsikt da hun tilsynelatende overgir seg til CIA. Den svenske karakterskuespilleren Lena Olin (Tilværelsens uutholdelige letthet) gestalter rollen. Helt klart den beste skuespilleren i serien.
Michael Vaughn
Sydneys allierte i CIA, etter hvert spiller han også en viktig rolle i Sydneys privatliv. Vaugh gestaltes av Michael Vartan kjent fra blant annet One Hour Photo og Never Been Kissed
Jack Bristow
Sydneys far, og også han er en dobbeltagent med et mål for øyet, nemlig å knekke SD-6 og alliansen. Jack var tidligere gift med Irina Derevko/Laura Bristow. Jack spilles av Victor Garber, kjent fra blant annet Titanic.
Arvin Sloane
Sjefen for SD-6, og en mann uten skrupler og moral. Sloane er selve hovedskurken i Alias sesong to, og er en mann det er lett å mislike. Glimrende tolket av Ron Rifkin. En skuespiller som vel ikke er så veldig husholden, selv om han har medvirket i over 60 filmer deriblant kjente verk som L.A Confidential og The Sum of All Fears.
Emily Sloane
Arvins mangeårige hustru, og en god støttespiller for Sydney. Emily er uvitende om sin manns forbryterkarriere, og er overbevist om at han jobber for CIA. Emily spiller av Amy Irving. Hun har en lang filmkarriere bak seg, og kjente filmer inkluderer blant annet Traffic og Yentl.
Mr.Sark
En av de store fiendene både til SD-6 og CIA, men innleder etter hvert et samarbeid med Sloane. Det kommer frem midtveis i sesong to at både Sloane og Sark har langt større ambisjoner enn å være brikker i et spill. De to superskurkene ønsker verdensherredømme, og jakten på profeten Rambaldis intensiveres. Mr.Sark spilles av David Anders, som stort sett har småroller i serier som Charmed og CSI på resymeet.
Dixon
Sydneys parter på de fleste av oppdragene. Dixon tror han jobber for CIA, mens han i virkeligheten jobber for fienden. Carl Lumbly spiller rollen som Marcus Dixon. Lumbly har tidligere medvirket i filmer som ”Men of Honor” og ”How Stella got her groove back”
Marshall
Den geniale oppfinneren og seriens svar på Q i James Bond. Det finnes ikke en ting som Marshall ikke fikser, det være seg å dekryptere umulige dataprogrammer til å lage kule ”gadgets” til agentene. Marshall spilles av Kevin Weismann. En glimrende skuespiller, som faktisk er en av seriens sterkeste kort. Weismann har tidligere blant annet deltatt i gjesteroller i serier som Charmed og Buffy.
Will
Sydneys journalistvenn, som etter hvert blir mer innblandet i agentenes verden enn han setter pris på. Will spilles av Bradley Cooper har spilt diverse mindre roller i andre serier og filmer, men i mine øyne er han mest kjent fra National Geographics serien ”Treks in a Wild World”
Francie
Venninne og romkamerat av Sydney, og etter hvert den eneste som fremdeles tror at Sydney jobber i en bank. Francie åpner en restaurant i sesong to, og alt ser såre vel ut, men i agentenes verden så er ingenting som det ser ut til. Franice spiller av Merrin Dungey, en nokså umeritert skuespiller med gjesteopptredener i serier som Malcom i midten og Kongen av Queens.
Kendall
Sjefen for CIA, og en til tider ganske ufordragelig fyr. Kendall vet som regel best selv, og dette skaper dramatikk og konflikter mer enn en gang. Kendall mykner dog opp i forhold til Sydney, Jack og de andre. Terry O Quinn spiller rollen som Kendall. En allsidig skuespiller på tv-skjermen, med fortid både i X-Files og JAG, og ikke minst som den merkelige John Locke i suksesserien Lost.
I tillegg så dukker det opp mer eller mindre kjente fjes i enkeltepisoder. I sesong en fikk seerne stifte bekjentskap med Roger Moore så vel som Quentin Tarantino. I sesong to så stiller Ethan Hawke opp i episoden ”Double Agent”, og i episoden ”A Free Agent” treffer vi Christian Slater i rollen som forsker. Faye Dunaway innehar også en større rolle i sesong to, som den djevelske SD-6 agenten Ariana Kane. Gode gamle Rutger ”Haikeren” Hauer dukker for øvrig også opp i episoden ”Phase One”
Handlingen i Alias er som nevnt intrikat og til tider ganske så dyptgående, men i grove trekk omhandler sesong to CIA sin kamp for å knekke Alliansen, og etter hvert det langt farligere spillet mellom Sloane og Sark. Et sentralt element i serien er profeten Rambaldi, en slags Nostradamus-kopi som levde for over 500 år siden. Rambaldi sitter øyensynlig med nøkkelen til å tilintetgjøre jorden, noe som Sloane og kompani er svært interesserte i å vite mer om. Elementet om Rambaldi blander inn litt dramatikk i stil med boken Da Vinci koden. Ingen dårlig ide akkurat det. Litt god gammeldags mystikk midt oppe i alt det teknologiske. SD-6 er forøvrig en del av et forbrytersyndikat kalt alliansen. SD-1 til og med SD-12 utgjør det som kalles alliansen. CIA med dobbeltagentene Sydney og Jack Bristow i spissen, har som sitt hovedmål å knekke denne organisasjonen i sin helhet. Koste hva det koste vil. Dette er utgangspunktet og samtidig den røde tråden for Alias sesong 2.
Den første episoden i sesong to kalt ”The Enemy Walks In”, fletter på en flott og effektiv måte sammen alle løse tråder fra sesong 1. Dette gjøres gjennom at Sydney samtaler med CIA sin egen psykolog. Vaughn forsvant på slutten av forrige sesong og Will finner ut av sannheten om SD-6. Begge disse insidentene blir effektivt nøstet opp. I tillegg så kickstarter sesong to med at Sydney endelig finner ut hvem ”Mannen” er. Det er ikke først antatte ex-KGB toppen Khasinau som er denne, men den antatt døde russiske superspionen Irina Derevko. For å ytterligere tillegge en brodd til det hele, så viser Derevko seg å være et Alias for Laura Bristow, Sydnes antatt døde mor!
Man kan ellers trygt si at denne første episoden av Alias sesong 2, gir seeren mer enn nok å henge med på, og garantert holde deg fast i stolen. Det blir klart at Sydneys rolle som dobbeltagent, forholdet til hennes mor, samt kampen for å ødelegge den kriminelle alliansen og dennes djevelske medlemmer med Arvin Sloane i spissen, blir sentrale elementer i de neste 21 episodene. Første halvdel av sesong to brukes til kampen mellom CIA og Alliansen, men da sistnevnte knekkes av CIA, så tar det virkelig av. Arvin Sloane og den hensynsløse Mr.Sark har helt andre intensjoner en å være en del av Alliansen, og det er faktisk nå de store utfordringene begynner for Sydney og hennes medhjelpere. Unødvendig å si, men man sitter igjen med flere spørsmål en svar etter at siste episode av sesong to er ferdig, men det er ikke annet å vente av en serie som dette. Her kommer man til å kjøre på med nye intriger og spenningsmomenter helt til seeren eventuelt blir lei, og spør du meg, så bør det bli temmelig mange sesonger til.
Som nevnt innledningsvis, så er denne serien kjøpt opp av den ikke altfor populære kanalen TV3, og lider i undertegnedes øyne under dette. Jada TV3 er flinke på Champions League og landskamper, men med serier så er det vel kun Simpsons de har lyktes med. For meg er det helt uforståelig at ikke denne serien har fått mer oppmerksomhet her hjemme, og man kan ikke annet enn å tenke at hvis denne serien heller hadde blitt snappet opp av for eksempel TV2 eller TVNorge, så hadde nok lunsjpausen på jobb gått med til å snakke ikke bare om desperate hustruer og strandede folk på en øde øy, men også om agenter. I og med at det er blitt som det er blitt, så er det egentlig ikke annet å gjøre enn å skaffe seg DVD-boksene. Eventuelt kan du sitte oppe nattestid og se på de nevnte kanaler.
En ting som i hovedsak løfter Alias opp til nye høyder, er det veldig solide skuespillet som fremvises jevnt i episode etter episode. Garner har fortjent nok slått igjennom med denne serien, men det er nok av andre skuespillere å fremheve. Ron Rifkin som spiller den utspekulerte Arvin Sloane, går en hvilken som helst filmskurk en høy gang, og Kevin Weismann er allerede nevnt i rollen som den briljante teknikeren Marshall. Når man i tillegg sper på med folk som Lena Olin, Faye Dunaway og Ethan Hawke, så må jo bare resultatet bare bli bra.
En annen ting som Alias styrer glatt unna, er den grenseløse patriotismen som råder i mange serier fra U.S.A i disse tider. Eksempelvis blir bra serier som ”The Agency”, ”JAG” og ”NCIS” til tider noe skjemmet av at man alltid skal blande inn sin kjærlighet til fedrelandet. Alias er ren og skjær underholdning, og har passe avstand til det meste som måtte være realistisk. Dette er ren og skjær James Bond for tv ruten. La meg forresten si det slik Alias er bedre enn både nevnte Bond så vel som Mission Impossible filmene. En tøff påstand kanskje, men jeg skal våge å stå for den. I og med at Alias utspiller seg i over 20 episoder per sesong, så har man mye mer å gå på med tanke på intriger, enn for eksempel i en to timers spillefilm. Dette utnytter produsenter og manusforfattere til det ytterste, og man slutter egentlig aldri å bli overrasket over vendingene denne serien tar. For å si det slik, det ville være ganske ugunstig å gå glipp av et par episoder, for så å prøve å sette seg inn i hva som har skjedd. Dette er en klar styrke for serien som kvalitetsprodukt, samtidig så har nok dette bidratt til seriens manglende suksess her hjemme, da serier som begynner i de sene nattetimer på hverdager, ikke evner å få med seg de store massene. Forståelig nok akkurat det, men synd er det allikevel.
Er det så ikke noe å utsette på denne tv-serien? Svaret må mer eller mindre bli nei. Bortsett fra et par ubetydelige småting, så fremstår serien som tilnærmet komplett tv-underholdning. Dette er også noe så uvanlig som en action serie som stort sett går like bra for oss gutta som for jentene. Det er akkurat passe blanding av action, romantikk og drama til å påse det. Men en liten ting for oss gutta, Jennifer Garner er et skikkelig råskinn av ei dame. Vent til du ser henne i en av sine mange forkledninger, eksempelvis som blikkfang ved bassenget eller i tettsittende lateksdrakt. Say no more, og at damen kan sitt fag i tillegg gjør jo saken komplett.
Det er egentlig bare å lene seg tilbake og nyte denne serien. Gjør deg selv en tjeneste hvis du har gått glipp av denne. Se den, du vil ikke bli skuffet.
Teknisk
Noe måtte det allikevel være å utsette på denne flotte dvd boksen, og det er dessverre bildekvaliteten. Bildet i widescreen (1:78:1) er skuffende kornete til å være en slik høykvalitetsserie. Alle scener i dagslys går greit, men nattestid (og de er det mange av i agentenes verden) er det verre med. Kan virke som om bildeoppløsningen rett og slett ikke er bra nok når lyset er borte. Synd, men allikevel ingen krise. Det går utmerket an å se hva som skjer på nattestid, og man glemmer det nok egentlig ganske fort. Allikevel en brist som trekker ned litt på toppscoren.
Lyden er imidlertid godt ivaretatt med Dolby Digital 5.1. Det kviner godt med kuler og krutt og alt som hører med i en skikkelig agent historie. I tillegg så er musikken i en klasse for seg selv. Massevis med feit techno musikk som akkompanjerer de mange heseblesende katt & mus sekvensene. Musikken er rett og slett perfekt i forhold til serien, og er et klart pluss i karakterboken.
Ekstramateriale hører helt klart også med på en boks som denne, og her er det spedd godt på med det meste. Det er kommentarspor på alle diskene. Blant annet av regissøren Ken Olin som for øvrig ikke er i slekt med Lena Olin. I tillegg så får vi se hvordan videospillet til Xbox og Playstation ble laget. Dette spillet har for øvrig høstet god kritikk her hjemme, og har vel sånn sett vært mer populær enn selve serien. Ellers så er man tilgodesett med sedvanlige tilleggssaker som ”Making of” samt slettede scener. Ikke noe å nevne ytterligere, men grei tidtrøyte akkurat det. Og ja ikke å forglemme så er det med en såkalt tabbe sekvens med scener der det går skeis på filmsettet, eller bloopers om du vil. Undertegnede har muligens nevnt det før, men det er i alle fall opplest og vedtatt at det alltid er gøy å se skuespillerne drite på draget. Alt i alt en veldig fyldig boks utgivelse dette her. Det eneste som trekker ned er den allerede kommenterte bildekvaliteten.
Denne boksen er en fryd å se igjennom. Serien er bønnhørlig opplest og vedtatt som et kvalitetsprodukt i seg selv, og med såpass mye ekstramateriell på utgivelsen, så kan man ikke annet enn å fryde seg. Kornete mørkescener eller ei. Se Alias, du vil neppe angre på akkurat det.