Utgivelsen: 
Grotesque (2009)
Forbudt perversjon
Filmatisk godt gjennomført, men brutal og komplett uten moral.
Når en film blir forbudt i Norge og England i 2009 så kommer det ikke som noe stort sjokk at den aktuelle filmen kommer fra Japan. Japanere kan være noen syke personer, og regissør bak Grotesque, Kôji Shiraishi, kan lett virke å falle inn i denne kategorien. Det er ikke det at Grotesque er så mye verre grafisk enn mange andre filmer, men i motsetning til filmer som Hostel og Saw så innehar denne filmen særdeles lite handling, og forvandler publikumet til degraderte bivånere av tortureringen av to japanske ungdommer.
Dette fører oss til ”handlingen”. Filmen starter med en mann som sitter i en bil og venter på at noen skal komme forbi. Et leiende par passer godt til hans fantasier, så han klubber dem ned og bortfører dem til sitt hemmelige sted. Når de våkner opp finner de seg selv bundet fast, og fra dette tidspunktet av er det bare å innse at livets gleder kan de se langt etter. Foran dem ligger endeløse timer med psykisk og fysisk tortur, hvor deres eneste mulighet til å overleve og slippe fri er å gi deres kidnapper best mulig nytelse.
Kidnapperen er selvfølgelig av det mer nedrige slaget, så når det er snakk om nytelse så innebærer dette gjerne noe som kun den ene parten har glede av. Nemlig ham selv - selv om man kan spørre seg hvem som har glede av å se eller utføre handlinger som avkapping av fingre og brystvorter, punktering av øyeepler, spikring gjennom testikler og voldtekt.
Som sagt, på det grafiske planet er det langt mer ”stuerene” filmer som er verre enn dette, men det er settingen det hele er satt til som får ”Grotesque” til å fremstå mer støtende. På den fronten lever filmen godt opp til Guinea Pig-sjangeren som utviklet seg på midten av 80-tallet i Japan. Det er ingen moral her, bare tortur laget for å forlyste og forstyrre.
Det som da kanskje overrasker mest er de filmatiske kvalitetene. Kameraføringen er god, og selv om utsnittet ofte blir litt for tett og derfor forsterker kameraristingen så fremstår den langt mer profesjonell enn forventet. Bildet er også pent med gode, avkjølede farger, og det eneste jeg virkelig mislikte var det overdrevne fokuset på lydeffektene.
Til guinea pig-film (eller torture porn som også filmene kalles) å være så er nok denne av det bedre slaget med sin brutale tortur og realistiske spesialeffekter, men på grunn av filmens innhold kan jeg allikevel ikke anbefale den. Og så er den da heller ikke tilgjengelig i Norge.
Teknisk
Bildet er overraskende bra til denne typen film å være (som gjerne ikke har det største budsjettet), og bildekvaliteten på utgivelsen er også ganske god. Formatet er 2.35:1 anamorf widescreen. Lyden på denne utgivelsen er klar og god, men lyden har som nevnt alt for stor vekt på lydeffektene, så selv om utgivelsen ikke kan klandres for det så fremstår dette stereolydsporet ganske plagsomt. Dialogen foregår på japansk, men man har muligheten for finsk, svensk og dansk teksting.
Av ekstramateriale er det ikke så mye å rope hurra for, men det er da lagt til trailer og stillbilder, så det er bedre enn ingen ting.