Løselig basert på en sann historie om blodtørstige overklassekvinner lagde Rollin sin kanskje sterkeste film i ”Fascination”.
Jean Rollins filmer høres som regel mer interessant ut enn de faktisk er. Flere av hans filmer har fått kultstatus, og ved første øyekast virker de interessante, men de er som regel vitnesbyrd på mannens manglende evner til å skrive historier med god kontinuitet og fornuftig innhold. Slik er det også med ”Fascination”, og filmen bygger opp under at Rollin vektla estetikk fremfor handling i sine filmer.
Handlingen tar sted i 1916, og vi møter slabbedasken og tyven Marc (Jean-Marie Lemaire) som flykter fra sine kompanjonger til et nærliggende slott med deres fortjeneste. Inne på slottet finner han to unge, vakre jenter som han tar til fange for å kunne skjule seg der til natten kommer. Det tar ikke lang tid før de to tilsynelatende uskyldsrene jentene snur situasjonen i et forsøk på å holde ham der til midnatts blodige avsløringer.
”Fascination” er en av Jean Rollins største filmatiske suksesser, noe som langt på veg kan tilæres Birgitte Lahaie, en velkjent fransk pornoskuespillerinne på den aktuelle tiden. Hennes rolle i filmen er noe av det mest oppsiktsvekkende i alle hans filmer, og scenen hvor hun kun iført et flagrende svart klede dreper mennesker med en ljå er sammen med filmens åpningsscene hvor en kvinne står som en statue i en pøl av blod med oksekadavre hengende rundt seg, en av Rollins mest minneverdige.
Rollin la merke til Lahaie to år tidligere da hun spilte i hans hardpornofilm ”Vibrations sexuelles” (1977), og selv om ”Fascination” aldri er en pornofilm så benytter Lahaie også her mye av sin tid foran kameraet i mer eller mindre upåkledd tilstand (gjerne med en skabbete franskmann over seg). Nå er det da heller ikke ukjent at Rollin alltid har hatt en forkjærlighet for mye nakenhet også i sine ”seriøse” filmer.
I motsetning til mange av Rollins andre filmer har ”Fascination” et ganske gjennomtenkt historieforløp, men som alltid glipper det når han ønsker å skape en stemningsfull og ofte vakker atmosfære. Utseendemessig betyr dette at filmen ser forholdsvis bra ut, og er kanskje også hans beste, men det blir for mange lange scener som legger for mye vekt på interiør og sakte og overbehagelige kamerabevegelser. Det er lett å se at Rollin ønsker å være kunstnerisk, men i sine overdrevne forsøk får han det aldri helt til.
Med sin dvelende stil har Rollin også en tendens til å forverre sine uerfarne skuespilleres prestasjoner ved ubehagelig lange takninger. Dette til tross så er nok ”Fascination” den av hans filmer hvor skuespillerne imponerer mest (uten at det nødvendigvis sier så mye).
Konklusjonen blir vel at hvis du liker Rollins filmer (og europeisk sleaze and grease fra 60- og 70-tallet) så er dette et sikkert valg, men hvis det er velpolert skrekk og uhygge du er ute etter så ville jeg lett andre steder.
Teknisk
Toppkvalitet på bildet er det ikke akkurat. Til tider har store mengder striper og merker på filmen blitt med over til DVD-en, og helt fint blir det aldri. Det er tydelig at den benyttede filmrullen ikke har vært i veldig god stand. Uvanlig dårlig er den dog ikke. Bildeformatet er anamorf widescreen 1.66:1.
Som ved bildet har filmrullen satt sitt preg på lyden. Det er mye knitring og ulyder her, så selv om heller ikke dette er uvanlig ved utgivelser av eldre europeiske grøssere så forringer det opplevelsen ganske mye. Lydformatet er DD 2.0, og talen er på fransk. Lyden er ikke alltid i synk med bildet, men man slipper i det minste dubbing. Utgivelsen har norsk teksting til de som ønsker det.
Det er lagt til et bildegalleri, trailere av fire av Rollins andre filmer, samt den originale traileren til ”Fascination”.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
