Utgivelsen: 
Wild Target (2010)
Lettbent underholdning
Regissøren av The Whole Nine Yards har vært på den andre siden av den engelske kanal for å hente inspirasjon. Originalitet er kanskje det største savnet i hans seneste film.
Wild Target er en europeisk actionkomedie som mangler den britiske snerten – og ekstravagansen og tempoet fra Hollywood. Vi følger den 54 år gamle leiemorderen Victor Maynard (Bill Nighy) som får i oppdrag å ta seg av tyven og svindleren Rose (Emily Blunt). Rose er en sprudlende og vakker ung kvinne som gjennom noen episoder av forvikling får den svært respekterte leiemorderen på sin side, til stor ergrelse for oppdragsgiveren. Det er med andre ord duket for en intens jakt iscenesatt av Jonathan Lynn (The Whole Nine Yards, My Cousin Vinny og Nuns on the Run).
I likhet med tidligere filmer fortsetter Lynn med velprodusert, men akk så enkel og lettbent underholdning. Den strømlinjeformede oppbyggingen kan selvsagt aksepteres, men det lite kreative og utfordrende manuset gjør at totalopplevelsen blir deretter. Vi serveres omtrent ingenting nytt, og med litt velvilje kan man i bunn og grunn si at regissøren stjeler det meste av handlingen fra sine tidligere filmer, mens han egentlig stjeler fra en fransk nittitallsfilm i form av denne britiske remaken.
Høydepunktet må sies å være Blunt som med sitt sprudlende vesen får anledning til å stjele det meste av oppmerksomheten. Nighy, på sin side, fremstår som overraskende gjennomsnittlig i sin velbalanserte tolkning av leiemorderen som dras mellom den profesjonaliteten som kreves av yrket sitt, og den latente drømmen om et mer hverdagslig liv. I tillegg er det morsomt å se Martin Freeman (The Office) som byr på nye tenner og fremstår som et ganske morsomt sidekick til denne forbløffende enkle historien.
Jeg har vanskelig for å finne noen målgruppe for denne filmen. Et voksent publikum vil med stor sannsynlighet slite med å finne noe originalt her, mens de yngre med stor sannsynlighet vil savne intensitet og humor.
Teknisk
Med bilde i 16:9 fullskjerm og lyden i Dolby Digital 5.1 kan man lett konkludere med at de tekniske aspektene holder en gjennomsnittlig standard. Her er verken det ene eller andre som gjør at filmen skiller seg ut.
Disken har ingenting å by på, utover selve filmen.