Utgivelsen: 
Babel (2006)
Nesten fullkommen forvirring
Alejando Gonzalez Iñárritu befester sin posisjon som en av de mest spennende nye regissørene med Babel, men Blu-ray utgivelsen skuffer litt.
Se filmklipp
Det er noe litt vakkert med å se en regissør utvikle seg og rendyrke en fortellerstil. Gjennom tre sterke filmer, laget sammen med manusforfatter Guillermo Arriaga, har den meksikanske regissøren Alejando Gonzalez Iñárritu virkelig markert seg på den internasjonale filmscenen de siste tre årene. Og Babel fra 2006 er hans foreløpig mest tilgjengelige verk.
Navnet til tross, og selv om dialogen foregår på engelsk, spansk, japansk, berbisk og tegnspråk, råder det ikke total forvirring i filmen – hovedsakelig fordi de menneskelige emosjonene som fortvilelse, tap, redsel og smerte kommuniserer uten språk. Men det er altså mangel på kommunikasjon – og de følgene dette kan få – som er hovedtema i filmen.
Eller kanskje man skulle si i de FIRE filmene, for her flettes en kvartett historier sammen til et tematisk hele, selv om trådene som knytter hver bit sammen ikke alltid er like tydelige. Det amerikanske ekteparet Susan (Cate Blanchett) og Richard (Brad Pitt) er på ferie i Marokko, og hun blir tilfeldig offer for et skudd som en gjetergutt avfyrer med geværet han har tyvlånt av faren. Historien om ekteparet og skytteren fortelles i parallell; hun, den irriterende xenofobe som er redd for urenslighet og bakterier, ender i en liten landsby der de fortvilet forsøker å få tak i en ambulanse – gjetergutten, broren hans og faren deres ender på flukt fra marokkansk politi som brutalt prøver å rydde opp i noe som raskt blåses opp til en terroristaksjon.
Samtidig, og flettet inn i disse fortellingene, følger vi Susan og Richards barn i deres ferd over grensen til Mexico sammen med sin meksikanske barnepike, som skal i sønnens bryllup. De reiser sammen med fetteren Santiago (Gael García Bernal), som viser seg å ikke være helt til å stole på. Og i Tokyo kjemper den døvstumme jenta Chieko (Rinko Kikuchi) med å bli forstått, med oppvekst og ungdomstid, og med morens død.
Tokyo-enden av historien er løsest knyttet til de øvrige, er vanskeligere å fortolke, men inneholder også noen av filmens flotteste scener. Særlig er lydbruken til å få gåsehud av: en diskotekscene der det det veksles mellom øredøvende musikk, blinkende lys og farge, og Chiekos fremmede, stille perspektiv er helt fantastisk. Kikuchi spiller også rollen med en enorm intensitet, og hennes rollefigur uttrykker mengder av frustrasjon, sinne, seksualitet og uskyld. Virkelig imponerende.
Flere fabelaktige kontraster oppstår i klippingen mellom de forskjellige delhistoriene; filmen flytter seg fra brått fra meksikansk ørken til japansk storby og tilbake til karrige fjell i Marokko. Både på lydsiden og visuelt har hver av delhistoriene en egen stil, og det hele er så vakkert, så vakkert fotografert. I det hele tatt er filmen en sterk audiovisuell opplevelse.
Noen vil kanskje oppleve historiene som for separate, bitene som for løsrevne, og historiefortellingen som litt for ambisøs og kompleks til at man blir sittende igjen med et tydelig budskap. Ja, Babel har sikkert sine regi- og manus-svakheter, men undertegnede er villig til å overse mye av dette rett og slett på grunn av de mange flotte opplevelsene underveis. Dette er en emosjonell og sterk fortelling som man ikke blir upåvirket av, selv om man i analysen etterpå kanskje finner svakheter. Jeg var uansett glad for gjensynet når jeg nå fikk filmen i Blu-Ray hjem.
Bildet
Filmen er laget i 1.85:1 widescreen og fyller dermed en standard 16:9-skjerm utmerket. Oppløsningen 1080p, og Paramount har gjort en utmerket jobb med overføringen, selv om komprimeringen "bare" er i MPEG2. Filmen er uansett i utgangspunktet skutt med litt "lo-fi" preg, med kornete film, endel spesielle eksponeringer, håndholdt kamera, av og til tv-nyheter, og det er slik sett ikke en teknisk perfekt visuell opplevelse man er ute etter. Fargene er litt nedtonet (unntatt i Tokyo), og det ligger et visst fargestikk i hele filmen, men det er som sagt et kunstnerisk valg. Filmen er åpenbart ikke demo-materiale for utstyrsfrikene, men utgivelsen er så vidt jeg kan bedømme fri for svakheter som skyldes formatet - ingen MPEG-artefakter å skue, tross litt "støyende" original altså, og utgivelsen virker helt tro mot kinoopplevelsen for noen måneder siden.
Lyden
Lyden er i god, gammel Dolby Digital 5.1, men bumpet opp til 640 kpbs i forhold til de kjent 384kbps på DVD-formatet. Denne 50% økningen i data-båndbredde merkes på kvaliteten, men det er ikke det samme som et ukomprimert lydspor som man tross alt kan få på HD-formatene. Litt skuffende fra Paramount her. Når det er sagt, er heller ikke lydmiksen på Babel den mest utfordrende, med en nokså begrenset dynamikk og hovedsakelig dialog-drevet lydmiks, og dermed er ikke mangelen på full surroundbruk og total hi-fi egentlig så påfallende. Om man skal bemerke noe, må det være at lydsporet generelt er nokså dempet.
Bonus
Dessverre er det ikke inkludert noe bonusmateriale på denne utgivelsen (som er en sonefri import-skive). Babel er som sagt en komplisert filmfortelling som kan diskuteres opp og ned rundt kafe-bordene, og både kommentarspor og intervjuer kunne vært veldig interessante å se her. Med så mange ulike produksjonsteam og locations er det sikkert også mengder av historier fra bak kamera vi gjerne skulle hørt. Virkelig skuffende at vi blir avspist med så lite, og dette blir også hovedgrunnen til at vi er nødt til å trekke utgivelsen i karakter for det tekniske. Bildet er bra, lyden er passe, men bonusmaterialet er langt under pari - dermed ender vi på en treer, dessverre.