Horton Hears a Who! er på høyde med det beste innenfor animerte filmer, men den har en begrenset målgruppe og bør ikke sees med norsk tale.
Dr. Seuss er en kjent barnebokforfatter som har fått flere av sine verk overført til filmmediet. Kanskje mest kjent er hans How the Grinch Stole Christmas, som ble filmatisert i 2000 med Jim Carrey i hovedrollen. Dr. Seuss’ fortellinger baserer seg på rim og regler.
I Horton Hears a Who! møter vi Horton (Jim Carrey), en dumsnill og hyper elefant som lever i jungelen Nool. En dag hører han en lyd som viser seg å komme fra et støvfnugg. På dette støvfnugget befinner det seg en hel verden av Who. Det er det samme folkeslaget vi ble kjent med i How the Grinch Stole Christmas. Horton klarer å oppnå kontakt med ordføreren i dette samfunnet, og historien settes i gang.
Horton må finne en trygg plass til støvfnugget samtidig som han må flykte fra en slem kenguru som mener at Horton er blitt gal som tror på liv på et støvfnugg, og hun (kenguruen) er redd for innflytelsen Horton har på barna i jungelen.
Filmen er godt animert av gjengen bak blant annet Ice Age, og alle karakterene har et vidt spekter av ansiktsuttrykk og kroppsspråk. Jeg velger å anmelde den engelskspråklige versjonen av filmen fordi en film basert på rim og regler mister altfor mye i oversettelsen. Uten å overdrive vil jeg si at forskjellen på denne filmen med norsk tale og original tale er et helt terningkast. IKKE se den norske utgaven.
I hovedrollene finner vi Jim Carrey som Horton, et utrolig godt valg, og også et slags bindeledd til How the Grinch Stole Christmas. Steve Carell har stemmen til ordføreren i Whoville og jeg har ikke noe å utsette på ham heller. Generelt sett er valget at skuespillere til de forskjellige rollene ypperlig.
Filmen har et godt handlingsforløp og det blir aldri kjedelig. Den er helt klart tiltenkt mindre barn, men det er nok referanser og artigheter til at voksne gjerne kan se denne filmen sammen med barna. Bevegelsene til de animerte karakterene er en fryd å se på, og fargene er sterke, men ikke overdrevne eller psykedeliske.
Moralen bak filmen er at alle personer er like viktige, uansett størrelse. Et enkelt, men universalt budskap. Filmen klarer også på en mild måte å sette et eksistensielt spørsmål på vår tilværelse her på jorden. Lever vi også på et støvfnugg?
Allikevel mangler det noe for at denne filmen skal komme helt opp til andre animerte filmer i dagens digitale verden. For å være helt ærlig er jeg ikke sikker på hva som mangler, men denne filmen klarer ikke å nå et like stort publikum som mange av sine like. Den mangler litt substans og fungerer best for barn.
På den positive siden får du møte en utrolig søt bi-karakter: Katie. Det er også et par scener hvor Horton fantaserer, laget som en homage til anime-sjangeren.
Teknisk
Bildet er presentert i 1.85:1, altså 16:9 widescreen. Bildet er utrolig vakkert og de sterke fargene er med på å skape et nydelig uttrykk. Lyden høres i Dolby Digital 5.1 surround og fungerer utmerket.
Filmen kan sees med norsk, dansk eller engelsk tale og med undertekster på de samme språkene. I tillegg kan du se filmen med kommentarspor av regissørene enten på lydsporet eller i undertekstene.
Det er flust av ekstramateriale på denne DVD-en. Ikke alt er like interessant, men her er det i alle fall noe for enhver. Både barn, voksne og fremtidige animatører kan fiske frem noe interessant. En annen positiv side ved ekstramateriale er mulighetene for å stille inn forskjellige språk både i tekst og tale på nesten alt.
Det er blant annet en kortfilm med Sid fra Ice Age kalt ”Surviving Sid” som er verd å få med seg. Ellers får du: Deleted footage, Animation screen tests, Bringing the characters to life, That’s one big elephant: Animating Horton, Meet Katie, A person is a person: a universal message, Our speck: Where do we fit in?, Elephant fun: The facts og We are here! som er et interaktivt spill.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
