Utgivelsen: 
Predestination (2014)
Pretensiøs slappfisk
Science fiction-svada som bør forbigås i særdeles stillhet.
Ethan Hawke spiller hovedrollen i denne science fiction-filmen, hvor han er en agent som jobber for et statlig tidsreisebyrå. Selv om det knapt trengs å sies, får jeg vel si det likevel: tidsreisene kommer til å få store implikasjoner for hovedkarakterene i filmen. Hawkes karakter leter etter en terrorist som reiser på tvers av tid, og er i utgangspunktet et interessant konsept. Lavt budsjett og et kjedelig manus ødelegger dessverre mulighetene. Selv ikke Ethan Hawke kan redde en film som denne. Mest av alt ser dette ut som en billig b-film som prøver å bøte på skaden ved å ha et kjent navn på plakaten.
Kalaset starter ganske lovende. Merkelige karakterer i en ditto merkelig setting pirrer nysgjerrigheten. Og pirrer nysgjerrigheten. Helt til det har gått over en time. Først da kommer det skikkelig i gang. 70% av filmen føles som et anslag, og man kommer ikke ordentlig i gang heller. Underveis i introduksjonen brukes det mye tid på en sidefortelling, og den overforklares og fremstår som unødvendig, usjarmerende og vanskelig å like. Scenografien hjelper ikke til i denne sammenhengen – som jeg har vært inne på ser filmen billig ut – og kostymer, sminke og kulisser er rett og slett dårlig.
Manuset er slapt, og det blir aldri spennende i det hele tatt. Man halter videre i historien, uten at noe som kan minne om engasjement dukker opp. Dialogen føles uferdig ut, i tillegg til at den er påtatt og unaturlig. Det hjelper heller ikke at den kvinnelige hovedrollen i filmen er like naturlig fremstilt som blått godteri. En skikkelse som er like troverdig som en politiker i valgkamp. Når det brukes mye tid på denne karakteren, faller filmen gjennom. Den usannsynlige forhistorien, de merkverdige valgene og hendelsene som foregår, blir søkt og idiotisk.
Til å være en spenningsfilm, er tempoet svært lavt. Klipping og rytme føles mer som film noir, uten at innholdet gjenspeiler dette. Predestination faller mellom to stoler, og blir en genrebastard som ingen egentlig vil vedkjenne seg. Problemet er at historien er dårlig, og at spenningen uteblir som følge av historien og tempoet. Man sitter som tilskuer helt uengasjert, og da har en film av dette formatet feilet totalt. Tom handling og flate karakterer er og forblir gørr kjedelig. I tillegg er plottet helt grusomt idiotisk, med en påtatt flinkhet som regissørene avslører at de slett ikke har. Denne filmen kan trygt legges i arkivet, og der bør den forbli.
Teknisk
Bra bilde, grei lyd og dårlig bonusmateriale. Bloopers er for eksempel litt over ett minutt, hvor vi egentlig bare ser skuespillerne gjøre grimaser til kamera. Dårlige greier.
blog comments powered by Disqus