Utgivelsen: 
Game of Thrones - Sesong 3 (2013)
Rystende
HBO har drevet pålitelig og jevn produksjon av kvalitets-TV i mer enn 15 år nå. Nå har de brått tatt enda et kjempesteg oppover. Game of Thrones har potensiale til å bli tidenes beste TV-serie.
Vi plukker opp tråden etter slaget ved Blackwater Bay. Mange har fått sine situasjoner endret, som Tyrion og Theon. Tyrion synes han har det ille, men Theon har det mye verre. Jaimie begynner å oppleve et slags Stockholm-syndrom i forhold til sin vokter, den mektige krigersken Brienne. Robb er på offensiven, Tywin er selveste mr. Control i hovedstaden, Joffrey blir bare slemmere og på andre siden av havet bygger Daenerys systematisk opp noe som kan bli en formidabel overraskelse for maktens menn. Langt oppe i nord lurer en trussel som kan endre alt for alle de syv kongerikene. Bare for å nevne noe.
Etter forrige sesongs kataklysmiske finale kunne det se ut som om sesong 3 skulle bli en "hvilesesong", noen nødvendige episoder for å bygge opp historie, karakterer og underbygge kommende begivenheter. Vi får alt dette, men vi får det så visst ikke i form av noen "hvilesesong". Episode etter episode putrer og går, alt som skjer driver plottet fremover, men det brukes mye tid på å forklare personligheter og motiver. Antallet drap og skjellsettende begivenheter er i sammenlikning med de to foregående sesongene ganske beskjedne. Men hele tiden bygges det logisk og fornuftig mot det som skal bli sesongens klimaks. Det snodige er at man etterhvert skjønner at noe må skje, og selv begynte jeg å leke med ulike scenarier i hodet mitt. Jeg hadde hørt rykter om store greier, men klart å unngå spoilere i ti lange måneder. Til slutt trodde jeg at jeg hadde vurdert alle mulighetene.
La meg komme med en metafor: Det er som å leke på jernbanelinjen og prøve å forestille deg hvordan det føles hvis du får et godstog rett i trynet. Selv om du har livaktig fantasi er det ingenting som kan sammenliknes med selve opplevelsen, og det er tvilsomt at du går uberørt fra den.
Slik føltes sesongens klimaks. Som et godstog i trynet.
Dette er en massiv styrkedemonstrasjon fra HBO. Ja, jeg gir æren til selskapet som tilrettelegger for disse storverkene. TV-mediet har muligheten til å bygge opp personer og handlinger over mye lengre tid enn noen film og er således perfekt egnet til å filmatisere omfangsrike litterære verker. Klimaksene vi får i sesongenes avslutninger kan utelukkende fungere hvis vi har fått blitt kjent med rollefigurene, motivene deres og har tatt innover oss hva som står på spill. Det er bare de aller beste filmene som får til noe tilsvarende. GoT er så langt det mest gripende og håndfaste beviset på hva TV-mediet er i stand til. Sopranos var kanskje der det begynte, men den serien var sjarmerende vimsete, på en måte som minnet om selve livet og brakte oss veldig nær Tony. The Wire var på mange måter hakket bedre: Like bråkjekk og sitatverdig, men med en mye sterkere struktur, seriens mål og budskap var til stede i hvert eneste bilde. Likevel er Game of Thrones enda bedre.
Seriens struktur er så sterk at man uten vanskeligheter kan bygge hele kulturer på de tynneste greinene og få det til å fungere. Seriens tilsynelatende kompliserte og innviklede handling er egentlig svært logisk - hvis man ser hver rollefigur og hans families motiver som isolerte tråder. Det blir bare innviklet fordi alle direkte eller indirekte berører hverandre, knytter seg til hverandre eller kommer i dødelige konflikter. Serien vokser ytterligere på at hver eneste rollefigur, små og store, later til å ha sin egen "story arc"; de forandrer seg med begivenhetene. Igjen er dette logisk, men aldri forutsigbart. Seriens ubestridelige produksjonsmessige kompetanse og de mange, vidunderlige skuespillerne har vi begynt å ta som en selvfølge. Vi er i sannhet bortskjemte.
Etter å ha sett ferdig serien for et døgn siden, er jeg fortsatt rystet langt inn i sjelen.
Teknisk
Mer enn bestått bilde og lyd, selv om mye filming utendørs og på location gjør at vi ikke får referansekvalitet på bildet. Ekstrastoffet er rikholdig og tilfredsstillende. Fra making of-dokumentarer og gode kommentarspor på mange episoder, til den ryddige oversikten over karakterer og historikk som du kan ha to tastetrykk unna hele tiden.