Utgivelsen: 
The Julekalender [2 Discs] (1994)
En lækker DVD
Fotogalleri
Få norske TV-serier har klart å ta hele Norge med storm på samme måte som ”The Julekalender” gjorde etter at den fikk sin premiere på TV2 for temmelig nøyaktig 11 år siden. 1. desember 1994 ble imidlertid startskuddet for det som skulle bli noe mer enn bare en ny ”julekalender”. Historien om Olaf, Gjertrud og Benny, samt nissene Gunther, Hansi og Fritz skulle i løpet av noen få uker få en slik forankring i norsk TV-historie at man selv den dag i dag gjenkjenner de fleste sitatene fra serien umiddelbart. Fraser som ”Det e bærre lækkert”, ”Olaf, æ står under mistelteinen” og ”Bob. . bob. . .bob” har for alltid blitt inngravert i det norske folket.
På mange måter er det ganske rart at noe så enkelt som ”The Julekalender” skulle bli en så stor suksess. Det er vel få serier som spiller mer på gjentakelse og repetisjon enn akkurat denne. I stort sett hver eneste episode er det de samme replikkene som blir gjentatt til det udødelige. Og likevel blir det bare morsommere og morsommere for hver episode.
Selve historien er vel kjent for de fleste, men hvis det nå er noen der ute som har bodd i en hule eller vært i eksil de siste ti årene skal jeg heller gi et kort referat. For lenge, lenge siden bodde det i Trøndelag en stor gruppe nisser helt frem til de onde, onde nåsåene fordrev dem fra landet deres. Ved Verdens Ende ligger nå nissen Gammel Nok for døden da spilledåsen som spiller livsmelodien hans holder på å stoppe. Han sender de tre nissene Fritz, Hansi og Gynter til Trøndelag for å finne en nøkkel som skal sette fart på spilledåsen igjen. Flyet til de tre nissene krasjer imidlertid under landing, og etter at nissene finner nøkkelen i den eneste nissehulen nåsåene aldri fant , må de bruke mye tid på å snekre sammen en ny propell til flyet. Med seg på reisen har de også Den Stor Kloke Boken som kan gi svar på alle spørsmål. Denne boken må dog for all del ikke havne i hendene på de nåsåene som fortsatt lever i beste velgående og som nå i tillegg kan ta menneskeform.
Like ved siden av hulen nissene søker tilflukt i bor potetbonden Olaf og konen hans Gjertrud. En dag kommer en mystisk gjest på besøk som hevder at bilen hans har gått i stykker, og Olaf og Gjertrud tilbyr, litt uvillig, mannen å bo hos dem til alt ordner seg. Mannen, Benny, er selvfølgelig en nåså som har kommet til stedet for å finne nissene og Den Store Kloke Boken.
Egentlig er ikke selve plottet av stor betydning for hva som gjør ”The Julekalender” til slik en fryd å se på. Det er først og fremst samspillet mellom Olaf (Ivar Gafseth), Gjertrud (Tore Johansen) og Benny (Erling Mylius) som virkelig stråler. Replikkene og skuespillet sitter som en skudd, og dynamikken i mange av de komiske scenene er en ren fryd å se på. Spesielt Olaf og Benny sine mange utbrudd mot hverandre viser hvor gode skuespillerne faktisk er, og det er synd at vi ikke har sett særlig mer til dem senere.
Historien om de tre nissene, som for øvrig også er spilt av det tidligere vnte trekløveret, er også morsom, i sær med tanke på nissenes hybrid-språk av engelsk og norsk. Mange av replikkene til nissene har også blitt en del av folkemunnen i senere tid. Jeg må likevel innrømme at historien om nissene ikke er fullt så interessant som historien om Olaf, Gjertrud og Benny. Scenen med nissene har en tendens til å gå litt på tomgang, og selv om mye av musikken de spiller er underholdende (slik som ”Støvel Dance”), får man følelsen av at mange av musikknumrene mest er til stede for å fylle opp tid ettersom svært lite egentlig skjer.
Til syvende og sist, klarer jeg vel egentlig ikke å gi noe fullstendig svar på hvorfor ”The Julekalender” er så underholdende som det er. Kanskje den fungerer så bra som den gjør fordi konseptet er så originalt i en julekalender? Eller kanskje fordi den harselerer så åpenbart med stereotypiske bønder (som Olaf og Gjertrud) og byfolk (som Benny)? Eller kanskje den rett og slett fungerer så bra som den gjør fordi vi alle har litt av Olaf, Gjertrud og Benny i oss. Uansett er det like morsomt å se ”The Julekalender” om igjen hvert eneste år. Sammen med ”Nissene på Låven” og ”Jul i Skomakergata” er dette den ultimate TV-kalenderen.
Teknisk
”The Julekalender” er presentert i sitt originale 4:3 fullskjerm format, og bildekvaliteten er helt grei for en 11 år gammel TV-serie. Man forventer ikke at bildene skal se ut som Ringenes Herre, og sånn sett er det ikke noe spesielt å utsette på kvaliteten bortsett fra at bildet i mørke scener kan bli en aning matt og grøtete.
Lyden er heller ikke noe spesielt å utsette på. Serien er presentert i 2.0 og diaolgen kommer klart og tydelig frem. ”The Julekalender” er ikke det man setter på for å demonstrere hvor overlegen ens subwoofer er, eller for å ta hevn på naboen for sist gang han hadde fest. Sånn sett er lyden helt kurant og akseptabel.
Når det gjelder ekstramaterialet er det av mer varierende kvalitet. Vi får presentert en 20 minutters lang bakom-dokumentar med tittelen ”Historien om The Julekalender”, og dette er en meget informativ og underholdende dokumentar om hvordan serien i det hele tatt nådde de norske TV-skjermer.
I tillegg finnes det en kvasi-meta-dokumentar kalt ”Hva gjør de i helgene?” som også er inkludert. Dette er en liksom-dokumentar som handler om at man skal forsøke å finne ut hva Travellin Strawberries (bandet Gafseth, Johansen og Mylius spiller i) gjør i helgene. De tre medlemmene i bandet står for alle rollene i denne produksjonen og dessverre er den verken særlig givende eller morsom. Dette programmet ble laget i kjølvannet av The Julekalender og virker vel mest som et forsøk på å cashe inn på suksessen bandet hadde som et resultat av serien. Jeg skulle mye heller likt å se en dokumentar som tok for seg hva de tre bandmedlemmene driver med i dag.
DVD-en inneholder også ”musikkvideoer”, men jeg ble nokså skuffet da jeg valgte dette og endte opp med at det kun ble vist scenen fra serien hvor den aktuelle sangen dukket opp. Musikkvideoer er det derfor ikke snakk om her – men snarere en snarvei til de ulike sangscenene i serien for de som er interessert i det.
Til slutt inneholder DVD-utgivelsen et fotogalleri fra produksjonen. Disse fotografiene er helt grei å se gjennom en gang, men det er ikke noe man gidder å vende tilbake til senere.
Oppsummert er ”The Julekalender” likevel et obligatorisk kjøp i mine øyne. Serien gjør seg like godt den dag i dag som den gjorde for 11 år siden, og selvom jeg gjerne skulle sett en litt bedre DVD-utgivelse holder den helt klart mål. Personlig gleder jeg meg allerede til 1 desember!
blog comments powered by Disqus