Utgivelsen: 
Apocalypse Now [Two Disc Special Edition] (1979)
Knallgod blu-ray-utgivelse
Coppolas mesterlige marerittvisjon om menneskenes ondskap og krigens innerste vesen har fått en drabelig fin behandling for HD-formatet. Vel verdt å kjøpe på nytt.
Vietnam, midt under krigen. Kaptein Willard, soldat, offiser og freelance-morder for CIA (Martin Sheen) får i oppdrag å finne den legendariske superoffiseren oberst Walter Kurtz (Marlon Brando) og ”avslutte hans kommando”. Obersten har blitt ravende gal og fører sin egen krig mot kommunistene, med metoder og holdninger som skremmer selv herdede massemordere fra Pentagon. Obersten er ettersøkt for drap på noen han mente var dobbeltagenter, men hans overordnende har ingen interesse i å få ham brakt tilbake i live. På veien oppover elven og inn i Kambodsja, reflekterer Willard over all galskapen han ser og har vanskelig for å skjønne at Kurtz kan være verre enn noen andre. Han tar naturligvis feil, når båten glir inn i Kurtz rike er det som om vi entrer det LSD-inspirerte marerittet til en sadistisk seriemorder. Men en seriemorder med en dyp moral.
Francis Coppola slet i årevis med denne filmen, han byttet skuespillere, han mistet skuespillere. Martin Sheen døde nesten, Dennis Hopper var påvirket av en eller annen form for narkotika hele tiden og Brando var mildt sagt vanskelig. Underveis begynte Coppola selv å miste vettet, jo mer motstand han opplevde, jo større og mer luftige ambisjoner fikk han. At filmen ble ferdig, var bemerkelsesverdig. At den kom ut som et mesterverk, var et mirakel. Prosessens galskap smittet kanskje over på selve filmen, og siden budskapet nettopp var krigens meningsløshet og iboende sinnssykdom, var det perfekt.
Apocalypse Now! er som The Matrix: Man kan ikke bli forklart hva det er. Man må oppleve det selv. En synopsis gjør filmen stor urett, og det holder ikke å beskrive de sjokkerende og ville visuelle effektene av flammer, napalmeksplosjoner og sporlys heller. Hver enkelt del av filmen går sammen til å gjøre opplevelsen til noe langt større enn summen av enkeltdelene. Oppi det hele er det til og med plass til briljerende skuespillere. I tillegg til stjernene Duvall, Sheen, Hopper og Brando, se Harrison Ford i en liten cameo, en talentfull og svært ung Laurence Fishburne og stødige Albert Hall som sjef på båten, muligens den eneste fullt ut rasjonelle karakteren i filmen.
Selv om jeg ikke vil, er jeg nødt til å nevne noen ord om Redux-versjonen, som er samvittighetsfullt inkludert her. Coppola fikk det for seg at han kunne skape ny interesse for filmen ved å putte inn noen scener som han opprinnelig hadde blitt tvunget til å fjerne. Likevel kalte han ikke denne versjonen for ”director’s cut”, noe som kanskje skyldtes at han innerst inne visste at disse scenene gjorde seg best på gulvet på klipperommet. Hver eneste ekstrascene er unødvendig. De får filmen til å stanse eller drive i feil retning, og iallfall to av scenene underminerer det omhyggelig oppbygde karakterportrettet av Willard. Hans handlinger i disse sekvensene er meningsløse og passer verken inn i filmen eller oppdraget. Så følg denne instruksjonen: På menyen som kommer opp, klikker du på Apocalypse Now! 1979. Gjør deg selv en tjeneste og ikke se Redux-versjonen.
Jeg er litt misunnelig på de som fortsatt ikke har sett filmen, som har hver eneste overraskelse til gode. På den annen side er det en film som bare blir bedre med jevnlige repriser.
Teknisk
Fantastisk. Bildet er rett og slett fantastisk. Filmen er mer enn 30 år gammel, men den har gjennomgått seriøse renseprosesser og fremstår som ny og frisk. Skarpt som bare det, med de praktfulle fargene hundre prosent intakte. Selv i scener med dårlig lys, er det svært lite korn å se. Kanskje filmbransjen skulle være forsiktig med å avsløre hva som faktisk kan gjøres med gamle filmer, hvis man investerer ressurser i det. Lyden er finfin, her har man forsøkt å gjenskape inntrykket av det originale kvadrofoniske lydsporet og også her er alle tilløp til slitasje og støy fjernet.
Ekstrastoffet er i og for seg rikholdig, og mye er ganske så nytt. Her er gjennomgang av filmens bilder, av filmens lyd, om romanen filmen er basert på og Orson Welles bearbeiding av den for radio og bakomfilmer med Coppola og selvsagt kommentarspor. Men helt ærlig kunne jeg klart meg uten alt dette, dersom de i stedet hadde inkludert Eleanor Coppolas dokumentar, Hearts of Darkness. Den sa absolutt alt som trengtes å si om den kompliserte kreative prosessen og de utallige vanskene som oppsto under produksjonen. Jeg får nøye meg med å anbefale den som den obligatoriske ”companion” til Apocalypse Now!, iallfall for oss nerder.