Utgivelsen: 
The Amityville Horror [Special Edition] (1979)
Slapp grøsser i flott innpakning
Fotogalleri
Klokken 0315 natt til 13. november 1974 tok 23 år gamle Ronald DeFeo jr. en kraftig jaktrifle og myrdet hele familien sin mens de sov. Dette skjedde i den lille byen Amityville på Long Island i staten New York. Selv nå 30 år etter massakren er omstendighetene rundt drapene preget av mysterier. Ingen vet hvordan Ronald DeFeo kunne gå fra rom til rom i det store huset, som senere ble kalt ”The Amityville house of horror”, og skyte begge foreldrene, to brødre og to søstre uten at noen av dem våknet. Han brukte ikke lyddemper. Ronald hevdet at han hørte stemmer i huset som befalte ham til å utføre ugjerningen. Han soner nå seks livstidsdommer. I 1975 flyttet den nybakte familien Lutz inn i huset, som av ovennevnte årsak ble solgt under takst.
George og Kathy Lutz var nygifte og flyttet glade og fornøyde inn i huset med tre små barn, som Kathy hadde fra et tidligere ekteskap. Straks etter at de har flyttet inn synes de å høre lyder i huset, det lukter sterkt av gammel parfyme i kjelleren, og huset blir aldri varmt nok for George. Alle familiemedlemmene begynner å forandre personlighet. Det er noe overnaturlig med dette huset.
Alt dette er sant. Eller det påståes i alle fall å være sant. Forfatteren Jay Anson skrev ned historien i bokform og denne inspirerte filmen. Filmen The Amityville Horror fra 1979 kunne blitt stående som en av de store klassikerne innen 70-talls skrekkfilm med religiøst tilsnitt. Den kunne stått ved siden av mesterverk som The Omen (Donner,1976) og The Exorcist (Friedkin, 1973) om filmhåndverket hadde vært bedre. Grunnhistorien er veldig interessant, og et flott premiss for å skape en virkelig grøsser, med alle de ingredienser som skal til. Filmversjonen forteller familien Lutz sin historie fra tiden etter massakren. Vi er nølende med på notene ganske lenge, men så inkorporeres det helt unødvendige overdrivelser som bare gjør filmen tåpelig, dessverre.
Den sanne historien er svært dramatisk, og hadde filmskaperne holdt seg til den, kunne de kanskje ha halt inn dette prosjektet. Men det er heller ikke sikkert. Filmen svikter i alle ledd faktisk. Ikke bare overdrives det med fullstendig sprøyt mot slutten, men hele filmen opp til det tiltenkte klimaks, preges av dårlig håndverk faktisk. Klippingen og timing, som er veldig viktig i denne genren, er ikke effektfull i det hele tatt. Spenningsscener som bygges opp kuttes for raskt, og vi som publikum føler aldri den klaustrofobien som helt sikkert må ha vært rådende inne i det hjemsøkte huset. The Amityville Horror er kort sagt ikke skummel.
Skuespillerprestasjonene av James Brolin (George) og Margot Kidder (Kathy) er heller ingenting å skryte av. Brolins rollefigur både overspilles og preges rett og slett av at han ikke er noen god skuespiller. Han ble oppdaget på gata i LA, startet med reklamefilm og har vel ikke gjort annet enn middelmådige filmer i sin karriere. Kidder er mest kjent som Lois Lane i filmene om Superman, og hun ville nok gjort en bedre rolle om manus og regi var strammet inn. Rod Steiger som fikk Oscar for sin innsats i In the Heat of the Night (Jewison, 1967) spiller den katolske presten Father Delaney som kommer for å velsigne huset på katolsk vis. Ikke engang en storhet som Steiger klarer å gjøre noe imponerende ut av sin karakter. Regissør Stuart Rosenberg (cool Hand Luke 1967), og manusforfatter Sandor Stern virker ikke som de har kontroll i det hele tatt. Dette er synd for som tidligere nevnt er grunnhistorien svært interessant.
Teknisk
MGM relanserer altså i disse dager denne filmen på en dobbel DVD. Ingen tilfeldighet selvfølgelig at denne utgivelsen slippes akkurat nå. Nyinnspillingen av historien går i skrivende stund for fulle hus i USA, med ”pizzagjengens Berg” Ryan Reynolds som George Lutz. Om filmskaperne lykkes denne gangen gjenstår å se. Jeg håper på å bli positivt overrasket. Hva er det da med denne utgivelsen som gjør at jeg vil strekke meg til en slik høy karakter? Jo, for det første er coveret lekkert og stilrent uten for mye taglines og med det sedvanlige pappfutteralet som vi er vant med fra MGMs Special Edition-serie. Bildet er skarpt og klart med livlige farger. Filmen ser nesten ny ut. Lydsporet nymastret i Dolby Digital 5.1 er bra på effekt- og bakgrunnslyd, men dialogen preges av at filmen er gammel. Egenlig kan vi ikke forvente bedre enn dette etter min mening.
Ekstramaterialet på denne utgivelsen er omfattende og til tider svært interessant. Vi får et kommentarspor av Dr. Hans Holzer som er doktor i parapsykologi, og ekspert på det overnaturlige. Han har publisert 119 bøker og tallrike artikler om ulike overnaturlige fenomen som ufoer og spøkelser, samt drømmetyding. På kommentarsporet går han igjennom hva som er fakta, hva som kan være mulig, og hva som er ren Hollywoodfantasi av det som foregår i filmen.
Ekstramaterialets styrke ligger forøvrig i 3 grundig fortalte dokumentarfilmer. Den første er 20 min lang og heter ”For God’s sake get out” som også var tagline på den originale posteren fra 1979. Her får vi intervju med James Brolin og Margot Kidder nå 25 år etter. De forteller om prosessen, om boken som filmen er basert på, og om horror generelt. Brolin innrømmer faktisk i intervjuet at han overspilte enkelte av scenene i filmen. Dokumentaren er ganske ordinær med standardfraser om at filmen var virkelig skremmende og hvor heldige de var som fikk lov til å være med på prosjektet.
Dokumentar nr 2: ”Amityville: The Haunting” er hentet fra History Channel og omhandler den virkelige historien som inspirerte først boken og så filmen. Her får vi en ca 40 min lang tv-dokumentar om den opprinnelige drapsmannen Ronald DeFeo jr. og hans liv før den fatale natten. Det kommer fram rykter om Ronald DeFeo seniors kontakter med mafiaen, og at han ikke var noen god familiefar, og vi får vite en del om mytene som omgir dette spesielle huset i den lille byen Amityville. Virkelighetens George og Kathy Lutz gjør sitt første intervju på over 20 år i denne dokumentaren, og det er interessant og ikke så rent lite skremmende faktisk å høre historiene fra hovedpersonenes ståsted. Alt dette er meget interessant, men informasjonen fikk meg til å like filmen The Amityville Horror enda dårligere. Originalhistorien er dramatisk nok, og overdrivelsene i filmen virker med ett enda mer unødvendige.
Den tredje og siste dokumentaren er også hentet fra The History Channel og har tittelen; ”Amityville: Horror or hoax?” Her får vi innblikk i debatten om familien Lutz bare har funnet opp sine historier fra huset i året etter massakren eller ikke. Representanter fra begge parter uttaler seg og fremlegger bevis for sine synspunkt. Disse to siste dokumentarene utgjør noe av det mest interessante ekstramateriale jeg har sett på lenge faktisk.
I tillegg får vi syv radioreklamespotter, en original kinotrailer fra 1979, samt en sniktitt på settet til nyinnspillingen av filmen The Amityville Horror. Konklusjonen må nesten bli som følger: ”Great packaging, shame about the movie” Denne spesialversjonen er fortsatt vel verd å kjøpe kun for ekstramaterialet vil jeg påstå.