Bad Teacher (2011)

… eller bare “Bad”

Cameron Diaz forsøker å dra en Jack Black. Da skulle hun stilt opp med et mye, mye bedre manus enn dette resirkulerte tullballet som ville vært gammeldags i 1981.

Av Thor Willy BakkeFilmen:   Utgivelsen:

Del på Facebook07.11.11

Fotogalleri

Se flere bilder

Elizabeth (Cameron Diaz) er en umotivert lærer på jakt etter en rik mann. Når hennes forlovede gjennomskuer henne og dumper henne, er det tilbake til lærerjobben. Iallfall til hun klarer å få en ny mann på kroken, med absolutt alle midler. Hun ser seg ut den nye kollegaen, Scott (Justin Timberlake), en naiv dust fra en søkkrik familie. Mot seg har hun friskis-kollegaen og rivalen Amy (Lucy Punch). I tillegg er den ikke fullt så rike gymlæreren Russell (Jason Segel) interessert i henne. Elevene tjener mest som fyllstoff i filmen.

Jeg er ikke en snobb. Faktum er at jeg liker veldig mange filmer innen denne genren, og selv om de er laget for en annen målgruppe, finner jeg ofte mye god latter. Enten det er gamle klassikere som Animal House, nye klassikere som SuperBad og School of Rock og til og med enkeltscener i de første American Pie-filmene. For ikke å snakke om There’s Something About Mary. Jeg elsker dessuten Cameron Diaz, det har jeg gjort siden The Mask. Jeg vet dessuten at om hun ikke akkurat er en fullbefaren komiker, så kan hun spille komedie. Bare all denne oppbyggede velviljen fikk meg gjennom denne filmen som hadde den uhørte frekkhet å ikke engang være dårlig nok til å bli en kalkun.

Gene Stupnitsky og Lee Eisenberg har påtatt seg ansvaret for manus til denne filmen, og jeg undres over hva de brukte tiden til, utover å drikke opp forskuddet. Kanskje fikk de mange gode idéer til gager i fylla, men glemte å skrive dem ned. For her er det nesten ingen. Konsept: Cameron Diaz er en frekk, grov, stoffmisbrukende lykkejeger som er lærer på en skole. Hun sjokkerer elever og lærere med sin ekstreme oppførsel. Det er egentlig alt. Sjokkerende, hvordan? Tja, hun drikker brennevin i timene. Skjer det noe gøy når hun gjør det? Nei, det skjer ingenting. Det er filmens problem i et nøtteskall. Scene etter scene settes opp med – antar jeg naivt – latter som mål. Men her er ingen gager, vitser, påfunn eller spetakkel. Ingen slapstick, ingen one-liners. Man kan smile litt av pussige Scott som foretrekker tørrjokking fremfor sex, men bare i noen sekunder. Ikke i de fem minuttene scenen varer. Da hadde jeg for lengst gått over til medfølelse og en viss angst for at han skal rote til musikkarrieren for seg selv.

Det gjør ikke vondt å se på denne filmen. Ikke som Heartbreak Kid, for eksempel, den smertet. Man kan frembringe et lite smil over noen av scenene. Jeg lo derimot aldri, ikke engang en god humring. Ofte kjedet jeg meg, og selv der jeg ikke kjedet meg, endte jeg med skuffelse fordi nesten ingen av scenene inneholdt noen punchline. Jeg lurer på om jeg ikke ville gitt den terningkast to om jeg ikke hadde hatt så mye velvilje i meg på grunn av Cameron Diaz.

Teknisk
Helt greit bilde og helt grei lyd. Ekstrastoffet inkluderer outtakes (tabber og sånt), deleted scenes (som verken er verre eller bedre enn de som kom med) og en bakomfilm som mest handler om noen enkeltscener. I tillegg ablegøyer Justin og Jason (fra How I Met Your Mother) for kamera en stund. Det meste av denne tøysingen er smartere og morsommere enn selve filmen.