Alene Hjemme (1990)

Voldelig, men vellykket underholdning

Av DFKarakter:

Del på Facebook31.12.01

Merk at i overgangen fra VHS til DVD har filmen ved et uhell byttet navn fra Alene Hjemme til Hjemme Alene. Siden Alene Hjemme er filmens riktige norske navn, er dette brukt i denne anmeldelsen.

Kevin McCallister (Macaulay Culkin) er en 8 år gammel gutt som er betydelig lei av familien sin. Kvelden før de alle skal på juleferie til Paris ønsker han at de bare skal forsvinne. Når de så neste dag glemmer av å ta ham med og Kevin våkner til tomt hus, tror han at ønsket har gått i oppfyllelse. Livet alene blir likevel ikke bare sus og dus da det viser seg at to innbruddstyver har sett seg ut Kevins hus som deres neste mål. Som husets herre ser Kevin det som sin plikt å forsvare sitt territorium med alskens feller for de to mindre intelligente bandittene.

Denne filmen er vel et varmt minne for de fleste som var unge (eller i det minste unge til sinns) i 1990. Filmen ble en umiddelbar suksess og etterlot seg ikke mindre enn to oppfølgere av varierende kvalitet. Hva var så grunnen til filmens publikumsappell? For det første gjør den her unge og rusfrie Macaulay Culkin en strålende rolle som lille Kevin. På imponerende vis gir han oss en rolleperson det er lett å like, både ansiktsuttrykk og korte kommentarer sitter som de skal uten å bli gjentagende eller irriterende. Den andre grunnen til at filmen slo såpass godt an, er faktisk den overdrevne gladvolden. Ikke mange andre filmer med 11-årsgrense viser menn som får bokser og strykejern i hodet, menn som også må tåle å falle gjentatte ganger, og bli beskutt, svidd og torturert på de forferdeligste måter. Er dette god underholdning? Ja jøss! Barn som lett får ideer i hodet bør dog ikke se denne filmen i alt for ung alder, men for alle oss andre er dette topp underholdning. Selv om hele filmen bygger opp mot denne delen av filmen, er ikke den første timen bortkastet av den grunn. Handlingen er smart bygd opp, og sannelig har man ikke fått plass til litt sentimental, amerikansk julefølelse også. Det er på nippet til å være overflødig, men det utfyller filmen på et vis, om enn på et veldig klassisk vis.

Som tidligere nevnt, imponerer unge herr Culkin. Få barnestjerner kan hamle opp med denne tassen. Familien til Kevin er derimot en gjeng av halvdårlige skuespillere. Kun moren til Kevin (Catherine O'Hara) viser tegn til imponerende kunster i filmens sentimentale stunder. De to skurkene (portrettert av Joe Pesci og Daniel Stern) er på sin side akkurat så dumme og hevngjerrige som de skal være, og særlig Pesci spiller godt som den smarteste (unnskyld; "minst dumme") av de to. Legg for øvrig merke til John Candys gjesteopptreden som polkasanger.

Musikken til Alene Hjemme ble skrevet av John Williams, en favoritt blant mange filmmusikkelskere. Temaet til Alene Hjemme er en riktig godbit, og ble da også en del av filmens (og filmseriens) varemerke med sine velkjente toner. Bildet er i 16:9 bredskjerm og er sånn midt på treet hva kvalitet angår. Filmen er dessuten filmet helt uten spesielle effekter eller virkemidler, og er med andre ord akkurat slik man kan forvente av en familiekomedie.

Litt skuffende er det med manglende ekstramateriale. Det eneste vi tildeles er tre kinotrailere, én til hver av Alene Hjemme-filmene. Se traileren til Alene Hjemme 3, og du forstår virkelig hvilken briljant skuespiller Macaulay Culkin er i eneren. Man burde virkelig ha stoppet mens leken var god.

Og leken er god. Meget god. Har du halvannen time å slå i hjel hvor du ikke vil tenke så mye, bare sitte og le litt av andres smerte; da er Alene Hjemme virkelig det rette valget.