Untraceable (2008)

Internett til besvær

En lite nytenkende film om samfunnets kjølige forhold til tortur og vold som ikke rammer dem selv.

Filmen:   Utgivelsen:

Fotogalleri

Se flere bilder

Gregory Hoblit har en stødig regissørbakgrunn med titler som ”Primal Fear” (1996), ”Fallen” (1998), ”Hart’s War” (2002) og ”Fracture” (2007) på samvittigheten. I 2008 var det internettet som skulle benyttes som virkemiddel for å skape mordmysteriet i hans nye film ”Untraceable”, uten at det bidro positivt til hans katalog.

Jennifer Marsh (Diane Lane) er sammen med Griffin Dowd (Colin Hanks) FBIs spesialist på å spore internetthackere. Ingen sak er for vanskelig for dem, helt til en grotesk side hvor dyr og mennesker blir torturert til døde dukker opp. Hvor raskt de dør er helt og holdent avhengig av hvor mange som besøker siden, og for hvert offer blir siden mer og mer kjent, noe som gir Marsh mindre og mindre tid på å spore opp de uheldige. For hvert offer nærmer morderen seg Jennifer.

Jeg merker at jeg har gått litt lei av thrillere og actionfilmer som retter et kritisk søkelys mot internett ved å benytte det som hovedfaktor i en krimgåte. Enten er det alle de potensielt skumle sidene ved internett som vektlegges, ellers så er det hvor fantastisk nytenkende og sci-fi det er… i 2008. Vi har tross alt levd med internett i godt over et tiår nå (2009), og folk kjenner til de positive og negative sidene. Trenger vi virkelig enda mer primitiv moralisering?

Ja, mente Hoblit, og så lagde han denne filmen hvor Diane Lane og Billy Burke får vist én gang for alle hvor skrøpelige skuespillere de er.

Hoblit rekker en klam pekefinger mot et samfunn som distanserer seg fra alt som ikke har noen direkte innvirkning på seg selv; en verden hvor folk villig er medsammensvorne til mord så lenge de ikke kan straffes for det.

Resultatet har blitt en særdeles grafisk voldelig thriller (med kropper som stekes, løses opp i syre og blør i hjel) som aldri fremstår særlig spennende eller underholdende.

Teknisk
Formatet er widescreen 2.35:1, og bildet er av meget god kvalitet. Det samme gjelder lyden som presenteres i DD 5.1.

Av ekstramateriale finner vi et kommentatorspor, samt fire minidokumentarer. Overveldende mye informasjon om en film som ikke er i nærheten av overveldende bra, men overveldende sterkt er det allikevel at det er lagt til såpass store mengder. Mye om casting, location og spesialeffekter.

blog comments powered by Disqus

 

Blessed vinner Kosmoramaprisen

Juryen har talt. Årets Kosmoramavinner ble australske Blessed.

Prisutdeling i Trondheim

For sjette året på rad blir Kanonprisutdelingen avholdt i forbindelse med Kosmorama. Og vinnerne er…

Kosmorama for sjette gang

Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.


Nyeste anmeldelser på groove.no:

Cover: Candi Staton - Who's Hurting Now? (2009)

Candi Staton - Who's Hurting Now?

Å lytte til Candi Staton burde vært obligatorisk for alle som er tilhengere av soul.

Johnny Cash - American VI: Ain't No Grave

Johnny Cash sluttar aldri å synge. Men no er det visst tomt på båndet til Rick Rubin.

Youth Pictures of Florence Henderson - Youth Pictures of Florence Henderson

Fem år etter debuten er oppfølgeren her. Den er vemodig og vakker, men uten de store ekstatiske toppene.