Utgivelsen: 
Untraceable (2008)
Internett til besvær
En lite nytenkende film om samfunnets kjølige forhold til tortur og vold som ikke rammer dem selv.
Gregory Hoblit har en stødig regissørbakgrunn med titler som ”Primal Fear” (1996), ”Fallen” (1998), ”Hart’s War” (2002) og ”Fracture” (2007) på samvittigheten. I 2008 var det internettet som skulle benyttes som virkemiddel for å skape mordmysteriet i hans nye film ”Untraceable”, uten at det bidro positivt til hans katalog.
Jennifer Marsh (Diane Lane) er sammen med Griffin Dowd (Colin Hanks) FBIs spesialist på å spore internetthackere. Ingen sak er for vanskelig for dem, helt til en grotesk side hvor dyr og mennesker blir torturert til døde dukker opp. Hvor raskt de dør er helt og holdent avhengig av hvor mange som besøker siden, og for hvert offer blir siden mer og mer kjent, noe som gir Marsh mindre og mindre tid på å spore opp de uheldige. For hvert offer nærmer morderen seg Jennifer.
Jeg merker at jeg har gått litt lei av thrillere og actionfilmer som retter et kritisk søkelys mot internett ved å benytte det som hovedfaktor i en krimgåte. Enten er det alle de potensielt skumle sidene ved internett som vektlegges, ellers så er det hvor fantastisk nytenkende og sci-fi det er… i 2008. Vi har tross alt levd med internett i godt over et tiår nå (2009), og folk kjenner til de positive og negative sidene. Trenger vi virkelig enda mer primitiv moralisering?
Ja, mente Hoblit, og så lagde han denne filmen hvor Diane Lane og Billy Burke får vist én gang for alle hvor skrøpelige skuespillere de er.
Hoblit rekker en klam pekefinger mot et samfunn som distanserer seg fra alt som ikke har noen direkte innvirkning på seg selv; en verden hvor folk villig er medsammensvorne til mord så lenge de ikke kan straffes for det.
Resultatet har blitt en særdeles grafisk voldelig thriller (med kropper som stekes, løses opp i syre og blør i hjel) som aldri fremstår særlig spennende eller underholdende.
Teknisk
Formatet er widescreen 2.35:1, og bildet er av meget god kvalitet. Det samme gjelder lyden som presenteres i DD 5.1.
Av ekstramateriale finner vi et kommentatorspor, samt fire minidokumentarer. Overveldende mye informasjon om en film som ikke er i nærheten av overveldende bra, men overveldende sterkt er det allikevel at det er lagt til såpass store mengder. Mye om casting, location og spesialeffekter.