Utgivelsen: 
Judge Dredd (1995)
Middelmådig action-virvar
"Judge Dredd" er opprinnelig en gammel tegneserie (og senere også videospill) om en stor actionhelt i fremtiden. Jeg antar at denne aldri har blitt så ekstremt stor, siden jeg aldri har hørt om den, og faktisk har problemer med å finne noe om den på nettet. I dette forsøket på å feste det hele på film finner vi gode gamle Sylvester i hovedrollen, i lag med en god porsjon skyting, eksplosjoner, roboter og spesialeffekter.
Vi befinner oss i byen Mega City 1, i et ganske katastrofalt år 2139, hvor kriminalitet og ødeleggelse hersker over store deler av jorden. Myndighetene har innført en type blanding av lovgivende, utøvende og dømmende makt, som gir fremtidens versjon av politi - såkalte "dommere" - rett til å både fange, dømme og straffe forbrytere. Den store helten er selvsagt dommer Joseph Dredd (Sylvester Stallone), som for enhver pris håndhever loven med ansikt som en gipsmaske og kroppsspråk som en robot.
Bak låste dører i byens fengsel sitter Dredds tidligere partner og venn, Rico, som i sin tid viste seg å være en riv ruskende gal morder. Når han ved hjelp av kontakter på innsiden bryter seg ut, klarer han å få Dredd feilaktig arrestert for mord. Helten vår må nå kjempe mot Rico og hele rettsystemet, med laserpistol i en hånd, og sin mer eller mindre ufrivillige og livredde sidekick, Fergie (Rob Schneider), i den andre.
Det er ikke stort å legge ut om filmen, for å være ærlig. Storyen er, som man ser, simpel, og det samme gjelder gjennomførelsen av produksjonen. Regissør Danny Cannon ("Strangers", "I still know what you did last summer") har nok til hensikt å lage et morsomt og stereotypt bilde av denne gamle tegneseriehelten. Dessverre kan jeg ikke si det funker. Jeg lo nok litt, men det var av filmen og ikke med den.
Sylvester er verre enn noen gang med sine 30 prosent skuespillerprestasjon og 70 prosent muskler, og Rob Schneider, som hører hjemme i "Alene Hjemme 2" og "Saturday Night Live" gjør seg absolutt ikke som kriminell klovn ved Dredds side. Her kan vel også nevnes at Arnold Schwarzenegger var tiltenkt hovedrollen i et tidlig stadium av produksjonen. Det eneste positive jeg fant på skuespillersiden var Armand Assante ("Hoffa", "Striptease") som en veldig klassisk, men likevel god bad guy og Max Von Sydow ("The Exorcist", "Intacto") som bestefar-aktig høyesterettsdommer. Toppen av hele kaka er Dredds gjennomgangsreplikk "I knew you'd say that!" Han kunne like gjerne sagt "I'll be back" for min del.
Det bugner som nevnt av eksplosjoner og effekter, men heller ikke disse gjør jobben. Ricos morderrobot er litt kul, men ellers er hele filmen ute på et ganske hasardiøst bluescreen- og pyrokjør som slett ikke ser helt bra ut. Som nevnt var det kanskje meningen at dette skal være litt cheezy og overdrevent, men det løfter ikke filmen i det hele tatt.
Teknisk
DVD-utgivelsen har helt ok kvalitet på lyd og bilde, men mangler ekstramateriale så det holder. Ikke en gang en trailer er med på discen. Derfor er "Judge Dredd" absolutt ikke en DVD man bør bruke penger på. Den kan holde som tv-underholdning en søndagskveld i ekstrem bakrus, men ikke mer.