Men at Work omhandler søppeltømmerne James (Emilio Estevez) og Carl (Charlie Sheen), som kjeder seg fra vettet i en jobb uten utfordring eller fremtid. De har planer om å åpne en butikk for surfere, men det blir med praten. Så for å ikke å miste forstanden helt holder de interessen oppe ved å spille sine medarbeidere puss og gjøre sport ut av søppeltømmingen.
En kveld mens de to kameratene tar seg noen øl hjemme hos Carl får de øye på en krangel mellom en kvinnelig nabo over gaten og en fremmed mann. Carl, som har et godt øye til naboen, bestemmer seg for å skyte den besøkende med luftgevær. Han treffer ham i skinka, er god og fornøyd resten av kvelden, og legger seg med et smil om munnen. Det han ikke vet er at noen tok livet av denne samme personen bare sekunder etter at han ble skutt, og forståelig nok blir han både forvirret og smånervøs når han finner liket i søpla dagen etter. Sammen med James og en Vietnampreget inspektør sendt fra renovasjonsverket for å holde de to apekattene i sjakk (Keith David), blir han rotet inn i denne drapssaken, som viser seg å involvere politisk korrupsjon og en slem fabrikk som dumper miljøavfall ulovlig.
Men at Work ble ikke helt den store suksessen man hadde håpet på da den ble satt opp på kino i 1990. Det er ikke greit å si hvorfor, den hadde alt som tilsynelatende skulle til: en lett og ledig tone, store solbriller, og en ond bedrift som brøt miljølovene. I tillegg hadde den ikke bare én, men to medlemmer av Sheen-klanen: Charlie og lille storebror Emilio Estevez, som her også hadde manus og regi.
Filmen fikk dog et publikum på video, og til tross for at den ikke egentlig skiller seg nevneverdig fra normen for datidens actionkomedier, settes den i dag på en høy hylle av nittitallsentusiaster. Kanskje er det nettopp det at den ikke er så helt usedvanlig som gir filmens dens appell i ettertid; den tok de viktigste konvensjonene som lå i luften og ble ikonisk for sin tid. Den føles på sett og vis som et startskudd for nittitallet.
For du verden, det mangler ikke på spor som avslører når denne filmen er fra. Ymse fabrikker, selskaper og kraftverk tok fra 1990 av over for ninjaer som samfunnsfiende nummer én. (Hvor mange ungdomshus har vel ikke blitt reddet fra å bli parkeringsplass gjennom hip-hop-konkurranser, forretningsfolks naturlige fiende?) Men at Work gjør sitt for å gjøre verden oppmerksom på hvordan menn med dress og sleik gjerne går over lik for å få dumpe grønn gugge langs kysten. Men det stopper ikke der. Etter at Weekend at Bernie’s kom ut ble det offisielt vedtatt at folk som later som et lik er levende var det morsomste i hele verden, og Estevez beviser også her at han har fingeren på tidens puls. Og homofleiping, da. Og negre som forteller ”hvite folk er jaggu gærne”-vitser. Og masse farse og misforståelser.
Men det er ikke bare nostalgifaktoren som gir Men at Work sin appell. Den er faktisk veldig morsom på sine egne premisser, og de tre renovasjonsansatte har god kjemi (som kanskje bare skulle mangle, i og med at to av dem sikkert delte legoklosser på et tidspunkt). Hele greia virker som noe Estevez og Sheen stablet sammen for sin egen del, og har en lettbent og leken tone du bare kan få av to brødre som kødder seg foran kamera. Den må nok også få æren for å ha innført golfklapping til mainstreamen, og om du noen gang har lurt på hvor replikken ”Looks like somebody threw away a perfectly good white boy” er fra, kan jeg opplyse om at Men at Work er synderen.
Teknisk
Billedkvaliteten i denne utgivelsen er litt trasig. Bildet er kornete, strødd med riper og smuss, vingler merkbart, og er plaget av lav kontrast. Lyden, som kun er i stereo, er hakket bedre. Den er ikke videre nyansert og blir til tider litt hul og metallisk, men dialogen er klar og actionscenene funker. Det er godt forståelig at denne filmen ikke er øverst i MGMs bunke når det kommer til prioritering, men det er åpenbart at kvaliteten ville vært langt bedre med bare noen timers justeringsarbeid. Ikke overraskende er en trailer det eneste ekstramaterialet.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
