Utgivelsen: 
Flink Pike (2014)
Troverdig og ektefølt portrett
Sjeldent sterk dokumentar om psykisk sykdom, og hvordan det er å leve med den.
Fotogalleri
Mentale lidelser er ett av de siste tabuene som gjelder i vårt samfunn. Temaet forties, og uansett hvor mye myndigheter og lignende prøver å få satt psykisk helse på dagsorden, virker det ikke å hjelpe. Vi begynner heldigvis å se at stadig flere profilerte mennesker er åpne om sine egne mentale problemer, og forhåpentligvis er dette starten på slutten for lokket som holdes over et stadig økende problem. Samfunnet vårt har blitt mer produktivt, krevende og stressende. I prosessen mot å bli et godt nok menneske, er det mange som faller fra. Solveig Melkeraaen er en av disse. Hun har vært modig nok til å lage denne dokumentaren om sin egen lidelse – depresjon. For det kan vi være takknemlige.
Melkeraaen var (og er fortsatt) en ung og lovende filmskaper med mange jern i ilden, helt til det en dag sa stopp. Hun utviklet alvorlig depresjon, og endte opp med å få elektrosjokkbehandling. Dette er på overflaten et tema man kanskje ikke har lyst til å se på film. Alvorligheten og det mørkeste mørke kan bli for tungt å fordøye. La deg ikke lure! Dette er en alvorlig film med mange triste og demotiverende øyeblikk, men hovedfokuset ligger på et annet sted. Man får innblikk i tilstanden og hendelsesforløpet, og det er ikke bare lystig. Midt oppi all elendigheten finnes det likevel mange lyspunkt. Tar man alvorlighetsgraden av Melkeraaens helsetilstand, er det imponerende hvordan alle rundt henne – og henne selv inkludert – takler omstendighetene. Flink pike er et lys i mørket.
En av filmens sterkeste sider, er måten hovedpersonene utleverer seg selv. Det er også en forutsetning, men ikke mindre imponerende. Flink pike er usedvanlig intim, selv om man ikke føler at man tråkker over noen intimgrenser. Mye av dette kan tilskrives at Melkeraaen selv er en usedvanlig dyktig dokumentarist, som vet hvordan man bruker dokumentarens virkemidler på en god måte. Effekten av klipping og redigering er strålende, og man føler virkelig at man kommer under huden på de involverte, og at man får en god forståelse. Det må være målet med en film som dette, og det klarer den utmerket.
Noe av det mest gledelige med Flink pike, er at den ikke bare forteller en historie, men at den reflekterer og filosoferer rundt hendelsene. Rolig tempo og en stor fortellerevne, kombinert med en enorm vilje til å reflektere, gjør at dette er en av de sterkeste dokumentarene fra i fjor. Endelig tør noen å ta et oppgjør med tabuene, og måten menneskene i denne filmen gjør det på, er forbilledlig. Intet klissete og tårevått føleri, men et hjertevarmt portrett av sterke mennesker med svakheter – akkurat som meg og deg. Melkeraaen fortjener honnør for at hun bryter ned fordommer. Spesielt viktig er det å se at mentale lidelser er sammensatte, og ingen diagnoser eller mennesker er like. Flink pike er både alvorlig og morsom, og fortjener definitivt merkelappen «feelgood». Dette er kort og godt en utrolig viktig film som alle burde se.
Teknisk
Bilde og lyd er helt greit, uten at dette er en film som krever toppnivå på noen av delene. Bonus består av noen bilder og trailere.
blog comments powered by Disqus