Korben Dallas (Bruce Willis) er en tøff ekssoldat og drosjesjåfør i New York, i året 2263. Det viser seg at dette er tiden for at den totale ondskap skal gjøre slutt på alt liv, et fenomen som opptrer omtrent hvert tusende år. Et mystisk presteskap med tilknytning til en utenomjordisk superintelligent rase vet hvordan ondskapen skal bekjempes, men de trenger hjelp av et Femte Element, en superskapning. En superskapning i Milla Jovovich’ smekre skikkelse, for å være presis. Mot seg har de Jean-Baptiste Emanuel Zorg (Gary Oldman), en usedvanlig ond våpensmugler og allround badguy.
Regissør og manusforfatter Luc Besson skrev visstnok manus da han var tenåring, og det er tydelig at han og jeg leste mange av de samme franske sci-fi-tegneseriene. Det eksplosivt fargerike bymiljøet, de romantisk-seksuelle undertonene i handlingen, den respektløse humoren og ikke minst de overdrevne, pussige karakterene er som hentet rett ut av magasinet Metal Hurlants episke tegneseriefortellinger. Den gamle serieskaperen Jean Giraud har da også vært involvert i filmens design, noe som er spesielt tydelig med skildringen av en overbefolket og endeløst høy/dyp storby med masse segmenter og lag.
Som fremtidsskildring er filmen uvanlig positiv. Her er en fargerik fremtid med rik menneskelig kontakt, tilgjengelige nytelsesmidler og forholdsvis lite fremmedgjøring, til tross for at folk lever i skuffer og kriminalitet er langt fra utryddet. Det antydes endog at de politiske lederne i bunn og grunn er velmenende, selv om krigføring og store forskjeller mellom fattige og rike heller ikke er tilbakelagte stadier. Alt i alt en verden som det er verdt å forsvare mot destruktiv ondskap.
Filmens humor er først og fremst ivaretatt av bisarre karakter, anført av en frydefullt overspillende Gary Oldman som Zorg. Med en look som en forvridd Hitler, haltende og vanskapt som Dr. Strangelove og med tidenes styggeste imitasjon av Texas-dialekt har han det tydeligvis veldig morsomt. Bruce Willis får lov til å gjøre alt han liker best, for hans røslige, ironiske tøffing med et hjerte av gull er faktisk helt typisk for denne genren. En utmerket film for tegneserieelskere, så får det være at mange andre vil finne den litt masete.
Bildet The Fifth Element var alltid en tindrende klar film, og passer særs godt i BD-format. Om bildet ikke er helt perfekt, så er det ikke langt i fra. Spesielt fargene og skarpheten er flott ivaretatt med denne overføringen.
Lyden Det er høyt nok, og pent mikset, men imponerer slett ikke. Det virker litt hult i mange scener og en høyere oppløsing hadde neimen ikke skadet.
Bonus Bare en grei nok bakomfilm, så utgivelsen fremstår som temmelig ribbet sammenliknet med de store DVD-utgavene som kom for noen år siden. Dessuten liker jeg å kunne velge engelsk tekst, noe som heller ikke var mulig.
Hans Petter Moland får vist samtlige av sine filmer, inkludert nykommeren En ganske snill mann, når han er Kosmoramas æresgjest. Frem til og med tirsdag 16. mars er det film som gjelder i Trondheim.
Utgivelsen: 
