Utgivelsen: 
Californication - sesong 4 [The Complete Series] (2011)
Hvor dypt kan noen falle?
En aldri så liten nedtur etter forbedring fra sesong til sesong hittil. Fjerde sesong holder ikke det samme nivået som forgjengerne, men er fortsatt god underholdning.
Advarsel! Denne anmeldelsen inneholder spoilere, så har du ikke sett tredje sesong – slutt å les her.
Etter den alvorlige avslutningen på sesong tre, er det knyttet stor spenning til hvordan det kommer til å gå med Hank i rettsaken mot ham. Populariteten hans er ikke all verden, og noen har bestemt seg for å gjøre et eksempel ut av saken hans. Etter å ha blitt arrestert, kommer han ut igjen – klar for å renvaske seg for anklagene. Eller som man må si når det er Hank Moody man snakker om: å unngå fengsel, da han ikke bryr seg om hva folk tenker om ham. Skandalene blåser tilsynelatende fort over, men hjemsøker ham gjennom hele sesongen. På privaten prøver også Hank å rette opp feilene han har gjort mot Karen og Becca, på sitt sedvanlige, gutteaktige vis.
Sesongen starter på best tenkelige måte. Hank slipper ut fra arresten, akkompagnert av heftig musikk og kul klipping. Stemningen fra starten av gir håp om topping av tredje sesong – den hittil sterkeste i rekken. Mye av spenningen ligger i hvilke veier hovedkarakterene skal ta videre. Det ligger unektelig mye spenning i dette, fordi de tre første sesongene har fulgt litt det samme mønsteret. Dessverre blir det fjerde møtet med Hank og kompani en liten nedtur, da for mye av hendelsene blir repetitive. Etter noen episoder blir det klart at drivet stopper opp når Hank når et nytt bunnivå. Når man tror at mannen ikke kan falle dypere, gjør han nettopp det. Akkurat som forventet. Det er større variasjon i uttrykk, men ikke i utviklingen av seriens univers og handlingstråder. Litt for mange dødpunkter og status quo gjør dette til en liten skuffelse i forhold til de tre foregående sesongene.
Nå er det ikke slik at sesong fire er helt håpløs, for svært mye er veldig bra. Der hvor man tidligere bare har pirket litt borti de såre sidene ved relasjonene, vies dette mye mer tid nå. En av grunnene til at dette fungerer så godt, er at vi har rukket å bli kjent med karakterene, og det blir enkelt å vri vår sympati over på ønskede karakterer når vi føler en tilknytning til dem. Konsekvensen av denne vridningen er at serien får flere emosjonelle strenger å spille på. Vi føler oppriktig med Hank, som tilsynelatende ikke har det i seg å komme ut av bølgedalen han er inne i. Den emosjonelle dimensjonen serien får, kunne vært enda mer virkningsfull om karakteren hadde vist litt mer utvikling – men han er akkurat den samme gjennom store deler av sesongen.
Det jeg likte best ved sesongen er at Charlie Runkle – Hanks agent – vies mer plass. Evan Handler får vist hvilket skuespillertalent han er, for maken til sammensatt og godt poengtert karakter skal man lete lenge etter. Væremåten hans, og de merkelige tingene han foretar seg er til tider hysterisk morsomt å bivåne. Han går også gjennom en vond skilsmisse, noe som brukes som en utømmelig kilde til komiske hendelser. Når han i tillegg har hatt en knekk karrieremessig - og må begynne fra bunn igjen - får vi se ham i ydmykende og over-the-top-øyeblikk. Akkurat som David Duchovny er født til rollen som Hank, er også Handler født til å gjøre rollen som Charlie.
Den fjerde sesongen er altså en liten skuffelse, og det føles som om man har gått tom for originale ideer. Likevel er det mange minneverdige øyeblikk som gjør at de fleste episodene er god underholdning. Det er likevel lov til å håpe at oppfølgersesongen makter å videreutvikle konseptet i større og raskere grad enn hva som er tilfellet her.
Teknisk
Bildekvaliteten er godkjent, men i mange av de mørke scenene er det mye korning. Lyden er helt på det jevne, uten vesentlige mangler. Bonusmaterialet består av fotogalleri, Q&A med skuespillerne og en samtale med Rob Lowe. En ting som er litt irriterende med DVD-versjonen, er at før hver episode kommer det en «previously on Californication» som det ikke går an å hoppe over, men som må spoles over. Dette er unødvendig, da dette er relevant nesten utelukkende for TV-sendingen av serien og burde vært klippet bort på den fysiske utgivelsen – som de fleste ser i store kvantum.