Hvis man tar denne filmen for hva det er – en 110 minutters feiring av testosteron og heftige biler – er den ikke ille i det hele tatt.
En søramerikansk narkokonge oversvømmer USA med heroin. FBI har små ressurser, og bare ett spor. Sporet blir fulgt opp av agent Brian O’Connor (Paul Walker), mer glad i biler og fart enn politiarbeid. Narkokongen myrder Letty (Michelle Rodriguez), den sanne kjærligheten til lovløse Dom Torretto (Vin Diesel). Han finner samme sporet som sin tidligere fiende O’Connor, og de to tvinges til å jobbe sammen mot sin felles fiende.
Bilfilmen The Fast and the Furious tagg om en oppfølger, men 2 Fast and 2 Furious var en gigantisk misforståelse der produsentene ikke skjønte at det var Vin Diesels serie, mer enn Paul Walkers. Tokyo Drift var en sympatisk treer, og i siste scene ble det åpnet for Diesels comeback. Nå er han her og… vel, det er ikke akkurat som om Toshiro Mifune skulle begynt å jobbe med Kurosawa igjen, men det er definitivt noe som svinger. Jeg anser dette som den egentlige toeren i serien, etter to treningsfilmer.
Justin Lin har ikke så mye laget en film som en usedvanlig lang trailer. Han går konsekvent etter “the money shot”, alt som ser tøft ut har en plass i filmen og det er ikke lurt å henge seg opp i sammenhenger, troverdighet eller logikk. Det er en tett serie med kappløp og biljakter i ekstremt stilige biler, og alt som skjer imellom er lite annet enn dramatiske poseringer, enten de skjer i veldesignede forhørsrom, glitrende neonnetter i storbyen eller blåfargede soverom.
Filmen fungerer utelukkende fordi Lin har et stort talent for biljakter, en åpenbar sans for heftige biler og fordi Vin Diesel besitter en merkelig karisma som gjør det vanskelig å mislike den nasal-hese muskelbunten. Hvis man skal bedømme filmen på sine egne premisser, kan det knapt bli dårligere enn en firer. Det som er litt leit er at Lins talent for fart og estetikk kombinert med Diesels screen presence bare trengte et skikkelig solid manus for å gjøre dette til en riktig god film.
Bildet
Ja, det er sånn en blu-ray skal se ut. Knallharde og deilige farger, dype, dype toner av sort, knivskarpe konturer og praktfulle kontraster.
Lyden
Ja, det er sånn en blu-ray skal høres ut. Snerrende motorer og dype kollisjonsdrønn i herlig DTS-HD, et lydspor som fikk meg til å ønske meg bedre fronthøyttalere. Det er ikke ofte det skjer.
Bonus
Universal liker smellende og bråkete og langsomme menyer, men sliter man seg gjennom den, er det en solid ladning ekstrastoff her. Fra et helt greit kommentarspor, en rekke marginalt interessante filmer om effekter og stunts, et knippe tragisk umorsomme tabber, til noen ganske festlige filmer om bilene som er med. Her finnes også saker som gjør seg bedre på en BD-vennlig pc enn på TV. Vin Diesel selv har endog begått en kortfilm som utgjør et slags prolog til hovedfilmen. Ikke noen særlig bra kortfilm, men den gjør seg blant ekstrastoffet.
blog comments powered by Disqus
Nyeste anmeldelser på groove.no:
Utgivelsen: 
